To menn tiltalt for drapsforsøk

Mennene skal ha stukket en mann med kniv i halsen og i høyre lår, ifølge tiltalen.

marianne.nilsen@bt.no

Natt til lørdag 11. juli 2020 ble en mann i 20årene funnet med stikkskader i Håsteins gate på Laksevåg.

Dagen etter ble to menn på 23 og 28 år pågrepet og siktet for grov kroppsskade med kniv. Siktelsen ble utvidet til å gjelde drapsforsøk.

Nå er det tatt ut tiltale for det samme.

Stukket med kniv Ifølge tiltalen skal de to mennene ha tatt seg inn i leiligheten til mannen og i fellesskap ha angrepet og forsøkt å drepe ham.

De skal blant annet ha slått ham på ulike steder av kroppen med knyttede never og en moppestang, slått ham i hodet med en tallerken, sparket ham i hodet mens han satt på bakken, slått ham med et knivskaft, og stukket ham med kniv i halsen og i høyre lår, ifølge tiltalen.

«Knivstikkene forårsaket livstruende blødninger som ville medført døden dersom ikke NN hadde klart å løpe fra stedet og ut i gaten hvor tilfeldig forbipasserende tilkalte nødetatene og sørget for at han fikk rask livreddende medisinsk behandling», står det i tiltalen.

Ifølge statsadvokat Rudolf Martin Christoffersen, er tiltalen tatt ut på bakgrunn av blant annet bevis, vitneforklaringer og dna-funn på åstedet.

– Ingen av mennene erkjenner straffskyld, og ingen av dem har ville forklare seg for politiet, sier Christoffersen og fortsetter:

– Dette er en svært alvorlig sak. Grunnen til at mannen overlevde er at han kom seg ut av leiligheten, og at det tilfeldigvis kom en drosje forbi med to passasjerer som fikk ringt nødsentralen og som sørget for at han fikk rask medisinsk behandling. Han hadde store livstruende blødninger.

Bistandsadvokaten til den fornærmede mannen, Ivar Abrahamsen, ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Ikke straffskyld

I en kjennelse mot den nå tiltalte 23-åringen, kom det frem at opptak av hendelsen ble funnet på hans mobiltelefon.

Forsvareren til den 23 år gamle mannen, Marius Wesenberg, sier at hans klient er kjent med at det er tatt ut tiltale mot ham.

– Han erkjenner ikke straffskyld for drapsforsøk, og han har heller ikke ville forklare seg for politiet, sier Wesenberg.

Hjelpeløs tilstand

De to mennene er også tiltalt for å ha forlatt offeret i en hjelpeløs tilstand uten å tilkalle nødvendig helsehjelp.

I tiltalen står det at de skal ha forlatt mannen i 20-årene «til tross for at han var hardt skadet med åpenbar fare for at han ville dø eller bli påført betydelig skade.»

Forsvareren til den

28 år gamle mannen, Ole-Petter Grythe Hoff, sier at også hans klient er kjent med at det er tatt ut tiltalte mot ham, men at han ikke ønsker å kommentere saken.

Ifølge en kjennelse fra august i fjor heter det at håndflateavtrykket til

28-åringen er funnet i en vinduskarm ved åstedet.

– Det hendelsesforløp som er beskrevet tyder på et svært målrettet forsøk på drap, skrev dommeren i kjennelsen.

Saken er berammet i Bergen tingrett i midten av juni.

LØRDAG 30. JANUAR 2021 BERGENS TIDENDE tensiv, og så liker jeg kombinasjonen av å løpe, spille squash og å spille fotball, sier Richter.

Intensiv trening

BERGENS TIDENDE LØRDAG 30. JANUAR 2021 nemlig ikke ut til å gi god gevinst på hjerte- og karhelse, og dette er det flest dør av i Norge. All aktivitet er bra, også turer, men det er utrolig viktig å få opp pusten og pulsen av og til.

Dessuten er dårlig tid nordmenns hovedgrunn til at de ikke trener. Har du liten tid til å trene, så bør du ta i litt den lille tiden du har.

Så hva er å ta litt i? Du bør trene med en sånn intensitet at du er så godt andpusten at du ikke klarer å føre en samtale. På en pulsklokke tilsvarer det 80–85 prosent av makspuls. Dette bør du gjøre i minst 40 minutter pr. uke. Vil du ha større effekt på helsen, kan du trene mer. Hva du gjør av fysisk aktivitet spiller ikke så stor rolle. Skal du oppnå samme effekt på hjertet med moderat intensitet, må du trene vesentlig mer enn 150 minutter.

Hvis du synes det er vanskelig å vite hvor mye og hvor intensivt du bør trene for å oppnå optimal helsegevinst, har Wisløff og NTNU utviklet en metode som heter PAI (personlig aktivitetsintelligens). Du trenger en pulsklokke for å bruke den. Den må kobles opp mot gratisappen PAI Health.

Når du har trent så mye at du oppnår 100 PAI, har du fått optimal helsegevinst den uken.

Du forbrenner mer fett med lav intensitet

Nei, du forbrenner ikke mer fett når du trener med lav intensitet. Det stemmer at hoveddelen av den totale energien du forbrenner med lav intensitet kommer fra nedbryting av fett, mens bare 20 prosent av energien kommer fra fett ved høy intensitet.

Men det er antall gram fett du forbrenner under trening som teller, ikke hvor mange prosent av energien som er forbrent fra fett. Derfor er høyintensitetstrening mer effektivt om målet er å gå ned i vekt. Da er energiforbruket mye større enn ved roligere trening. Jo høyere oksygenopptak, desto bedre evne til å forbrenne fett.

Stivhet dagen etter en hard økt skyldes melkesyre Dette er helt feil. Du kan få melkesyre under og rett etter en økt, men den er borte tyve minutter etter økten. Det du føler er øde

Mona Kjeldsberg, spesialist i allmennmedisin og idrettslege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI) lagte mikrostrukturer i musklene. Det kan være litt vondt, men det fine med det er at kroppen da vil komme tilbake med sterkere motor. Husk at kroppen trenger restitusjon etter harde økter.

Du forbrenner mer etter styrketrening enn etter kondisjonstrening

Nei, dette stemmer ikke nødvendigvis. Den høyeste etterforbrenningen har du etter trening med høy intensitet. Kjører du for eksempel høyintensiv intervalltrening, vil du forbrenne mer enn når du trener styrke. Men kjører du moderat eller lav intensitet på kondisjonstreningen, så kan nok hard styrketrening gi høyere etterforbrenning.

Andre helsegevinster

Mona Kjeldsberg er spesialist i allmennmedisin og idrettslege ved Norsk idrettsmedisinsk institutt (NIMI). Hun støtter Wisløff i mytene han knuser. Men hun vil gjerne påpeke et par ting:

– Wisløffs forskningsmiljø har fokus på hvilke effekter trening har på hjerte og kretsløp. Selv om det å gå en rolig tur ikke har vesentlig effekt på hjerte-karsystemet og dødelighet, kan det å gå rolige turer gi en rekke andre helsegevinster, sier Kjeldsberg.

Hun trekker frem at fysisk aktivitet, uavhengig av intensitetsnivå, kan bidra til bedre søvn, bedre hukommelse, læring og konsentrasjon, økt koordinasjon og balanse, økt velvære og trivsel i hverdagen, økt mestring, bedret fordøyelse og lindring av psykiske plager. I tillegg er ofte fysisk aktivitet forbundet med sosialt samvær og frisk luft.

– Innfallsporten til å komme i gang med fysisk aktivitet kan bli for trang dersom vi bare vektlegger moderat til hard trening. Litt fysisk aktivitet er alltid bedre enn ingen aktivitet, uansett, sier hun.

Et supplement

Hun er enig med Wisløff i at man forbrenner mindre fett med lav intensitet enn ved høy intensitet.

– Men samtidig vil gjerne en aktivitet med lav intensitet vare mye lengre i tid. Hvorvidt man går ned i vekt ved økt fysisk aktivitet vil derfor avhenge både av tiden brukt og intensiteten på treningen man utfører, sammen med andre faktorer, sier Kjeldsberg og legger til:

– Dersom målet med treningen er å gå ned i vekt, bør imidlertid trening først og fremst ses på som et supplement til kostendringer, som vil gi en mye større effekt på vekt.

Begynte å jogge

I Fjellveien i Bergen er Lisbeth Larsen på en 40 minutter lang joggetur. Det hadde hun aldri klart for ett år siden.

– Da kunne jeg ikke løpe 100 meter engang, før jeg måtte stoppe og gå. Da tenkte jeg at jogging ikke var noe for meg, sier 48-åringen.

I koronatiden ville hun gi det et nytt forsøk. Hun begynte å jogge korte strekninger. Etter hvert klarte hun å løpe lengre og lengre.

Hun har tro på at det er bra for helsen å få opp pulsen litt.

– Jeg har ambisjon om å løpe 40 minutter to ganger i uken, sier Larsen.