Tiårets teknologiske gjennombrudd
Offentlige data bør ikke lagres hos Amazon eller Microsoft.
Det er ingenting i veien for at slike gjennombrudd kan gjøres i Norge.
VITENSKAP
Daglig leder for NORA
- Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium
Professor og senterleder, Computational Biology Unit, Institutt for informatikk, UiB
Professor ved Senter for forskning på Kunstig intelligens ved UiA og forfatter
HAR DU FÅTT MED deg at det har skjedd et vitenskapelig gjennombrudd som forbløffer forskere verden over, og som den prestisjetunge vitenskapelige journalen Nature hevder «vil endre alt»? Vi snakker ikke om den nye covidvaksinen, men om en av århundrets største vitenskapelige utfordringer: proteinfolding.
GJENNOMBRUDDET ER SÅ epokegjørende at det er vanskelig å forstå konsekvensene, og spesielt imponerende er at gjennombruddet drar nytte av fremskritt innen kunstig intelligens.
Dette er et teknologigjennombrudd som like gjerne kunne skjedd i Norge, men slike store prosjekter er det rett og slett ikke tradisjon for hos oss.
MANGE TENKER PÅ kunstig intelligens som dataprogrammer forbeholdt relativt ubetydelige oppgaver, som å spille brettspill og komme med venneforslag på sosiale medier, eller som voldsomt overdrevne, nesten menneskelige, roboter i filmer som Terminator eller HAL-9000.
Sannheten er at de teknologiske fremskrittene vi ser her, er av et helt annet kaliber.
PROTEINER ER EN grunnleggende bestanddel for alt liv, og de er avgjørende for alle kjente levende organismer. Det er ditt og mitt arvemateriale som bestemmer hva slags proteiner cellene våre produserer, og som igjen bestemmer hvordan cellene og kroppen vår oppfører seg.
Proteiner er viktige for nær sagt alt fra fordøyelsen til hormonene våre, og fra musklene til hjernecellenes signaler. Det å forstå oppførselen til kroppens proteiner, er fundamentalt sett også å forstå kroppen vår og alt kjent liv.
ET PROTEIN BESTÅR av organiske molekyler som kalles aminosyrer, og kan sees på som en lang snor med perler. Når snoren slippes, krøller den seg. Dette kalles på fagspråket for folding.
Formen proteinet får etter at det er foldet, forteller hva proteinet klarer og ikke klarer. Det kan fortelle om proteinet er en meningsfull del av immunsystemet, eller om det vil føre til immunsykdommer, om proteinet bygger opp musklene våre, eller om det fører til alvorlige hjernesykdommer som Alzheimer og Huntingtons.
den norskamerikanske Nobelprisvinneren Christian Anfinsen teorien om at proteinfoldingen kan beregnes kun fra perlesnoren av aminosyrer. Dette stemmer, men utregningene som må til, er veldig vanskelige.
Å regne seg frem til riktig proteinform har vært sett på som så komplisert og viktig, at det har blitt regnet som en av de store vitenskapelige utfordringene det siste halve århundret. Flere av Nobelprisene har gått til forskere som nettopp har klart å finne proteinformer.
det blitt arrangert konkurranser hvor forskere kan sende inn dataprogrammer som forsøker nettopp å regne ut hvordan proteinet folder seg og hvor hvert eneste atom i proteinet vil havne.
Det har det ikke vært mye blest om, for dataprogrammene har stort sett ikke vært gode nok for praktisk bruk. Men i slutten av 2020 endret dette seg.
MOT SLUTTEN AV fjoråret ble nesten hundre forskergrupper med i konkurransen, og deres algoritmer ble presentert for snorer av aminosyrer fra proteiner som arrangørene allerede, i hemmelighet, har klart å finne formen på ved å gjøre avanserte eksperimenter.
Ett dataprogram skilte seg ut. En kunstig intelligens fra firmaet Google Deep Mind, som har fått navnet AlphaFold2, fant svaret på nær sagt alle proteinene, og lå milevis foran konkurrentene. Algoritmen er trent opp med proteiner vi allerede vet formen på, og har gitt grunnlaget for å lære seg hvordan andre proteiner folder seg.
Å KJENNE TIL proteinformen åpner opp for at hav av muligheter. Kanskje betyr det at vi enklere kan finne medisiner og vaksiner til nye sykdommer og pandemier som kommer overraskende på oss.
Det stopper ikke der. Google selv tror dette kan føre til utvikling av nye proteiner som kan binde seg til CO2 i atmosfæren, eller automatisk bryte ned plast i havet, eller føre til utvikling av proteiner som øker levedyktighet for korn i frost. Det kan på sikt løse mange av våre store samfunnsproblemer.
ALGORITMEN SOM GOOGLE har utviklet, er basert på løsninger som ikke er ukjente for forskermiljøer på kunstig intelligens. Detaljene er ikke publisert enda, men Google forklarer algoritmen med kjente metoder.
Norge har sterke forskermiljøer både innen kunstig intelligens og bioteknologi. Vi burde legge til rette for at neste gjennombrudd skje nettopp her, for det handler bare om finansiering og koordinering.
TIL TROSS FOR at resultatet er imponerende, er det ikke overraskende. Vi har ventet på at kunstig intelligens skal dominere proteinfolding. Lignende norske store prosjekter kan gi store positive ringvirkninger både for norsk forskning for vår tids store globale utfordringer som pandemier, klima, og plast.
Tenk om slike innovasjoner kunne bli stempelet «Made in Norway».
EN NY REGJERING må gi andre og bedre svar på styrking av beredskapen enn hva de borgerlige har levert. Beredskap har ikke blitt løftet høyt nok. Klimaendringene og en mer ustabil geopolitisk situasjon er to årsaker til at vi blir mer sårbare. Det er også den hurtige overgangen til nye digitale løsninger.
Riksrevisjonen har for eksempel nylig avdekket alvorlige sikkerhetshull hos Helse vest. I høst ble NHH rammet av et internasjonalt dataangrep. De siste årene har både Helse sør-øst, Nødnett og Stortinget vært rammet av store digitale kriser av ulike slag.
FOR OFFENTLIG SEKTOR er et av de mest sentrale digitale utviklingstrekkene overgang til skytjenester, hvor blant annet lagring skjer over nettverk heller enn lokalt på egen maskin. Hvis vi skal styrke IKT-sikkerheten i offentlig sektor, bør sikrere skytjenester være ett av tiltakene.
Skytjenester har mange fordeler, men gjør oss også sårbare på nye måter. Nasjonal sikkerhetsmyndighet sier at den samlede avhengigheten av utenlandske skyleverandører er for stor. Vi har ikke tilstrekkelig nasjonal kontroll.
ET SVAR BØR være å bygge opp egne skytjenester for offentlig sektor, slik de gjør i flere andre land. Regjeringens linje, senest slått fast i den ferske samfunnssikkerhetsmeldingen, er at alle skytjenester til det offentlige skal kjøpes inn i markedet – i praksis nesten utelukkende fra Microsoft og Amazon.
De store skyselskapene har profesjonelle sikkerhetsmiljøer med solid erfaring med å håndtere angrep og sikkerhetsbrudd. Likevel er det noen særlige ulemper med ukritisk bruk av disse selskapene for offentlig sektor. Basert på servere som typisk befinner seg i utlandet, vil data krysse andre lands avlyttingssystemer. Dessuten vil dataene være underlagt andre lands lovgivning.
DET ER SLETT IKKE ønskelig at alle slags data fra offentlig sektor skal være tilgjengelig for fremmede etterretningstjenester. Vi kan heller ikke ettergå den fysiske sikkerheten med serverne om de ikke befinner seg i Norge.
Tenker vi helt i ytterste konsekvens – hva hvis krigen kommer? – blir det helt tydelig hvilken avgjørende betydning geografisk plassering av servere kan ha.
FLERE AV DE store techselskapene bygger nå opp serverkapasitet i Norge som et svar. Det er bra. Men det svarer ikke på det faktum som Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker på: Vi er i ferd med å blåse opp tech-gigantene til å bli så store maktfaktorer innen skytjenester, at det utgjør en strategisk sårbarhet.
I tillegg kan selskaper etablert med et separat norsk selskap bli tvunget til å utlevere data til morselskapets hjemland, noe blant annet en juridisk ekspertgruppe under den svenske digitaliseringsmyndigheten Esam har advart mot.
MENS SOLBERG-REGJERINGEN, I likhet med for eksempel Storbritannia, ensidig baserer seg på markedsløsninger for skytjenester, har andre land valgt annerledes. I Nederland finnes en egen «Rijkscloud» for offentlig sektor. I den franske skystrategien skal det bygges en egen, særlig sikker «Cloud interne» for det offentlige. I Tysklands «Bundescloud» er de fysiske høysikkerhetsserverne eid av staten, plassert flere steder i Tyskland.
Gjennom å stille krav i anbud om at programvaren er open source slipper man de problematiske innlåsingseffektene, hvor man binder seg til ett enkelt selskap sine løsninger over tid.
VI BURDE LÆRE av disse eksemplene, og bygge opp skytjenester på servere i Norge, eid av staten, hvor programvaren er open source. Sensitive data må bruke en slik intern offentlig skyløsning, fremfor å kjøpe dette inn. En vesentlig del av behovet for skytjenester i offentlig sektor vil falle i denne kategorien.
Statssky er en god idé. Det er slett ikke alle typer offentlige data vi bør lagre på servere hos Amazon eller Microsoft.
I dag fyller forfatter Kenzaburo Oe 86 år, komponist og musiker Philip Glass 84 år, prinsesse Beatrix av Nederland 83 år, forfatter og illustratør Mette Newth 79 år, journalist Grete De Lange 76 år, skuespiller Knut Lystad (bildet) 75 år, tidl. skøyteløper Per Bjørang
73 år, tidl. programdirektør i NRK Vidar Nordli-Mathisen
66 år, skuespiller og artist Minnie Driver 51 år, og artist og skuespiller Justin Timberlake er 40 år i dag.