Norske våpen må ikkje ende i gale hender
IEIN FERSK RAPPORT kjem Riksrevisjonen med alvorleg kritikk av korleis norsk våpeneksport blir kontrollert. Norsk politikk er at våpen ikkje skal seljast til land i krig, borgarkrig eller med krigsfare. Det er også ei rekke andre reglar som skal sikre at norsk materiell og teknologi ikkje hamnar på avvege.
RAPPORTEN frå Riksrevisjonen peikar på «overfladiske og lite oppdaterte vurderinger», ifølgje VG. Det er ein svært alvorleg kritikk på eit område der kontrollen bør vere plettfri.
Riksrevisjonen har fire nivå for kritikk. Det nest høgste er «alvorleg», og her kjem det mellom anna kritikk av prosessane rundt sal til Dei sameinte arabiske emirata, der frykta mellom anna er at våpen kan ende opp i borgarkrigen i Jemen:
«Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag før godkjenning av eksport til De forente arabiske emirater var ikke godt nok til å vurdere risikoen for at materiellet kunne komme på avveie.»
UTANRIKSDEPARTEMENTET avviser kritikken, og peikar på at praksisen har vore svært streng.
Noreg eksporterer mindre våpen enn før, men framleis er summen rundt to milliardar kroner. Det er positivt at Noreg har forsvarsindustri, og det er heilt naturleg at ein del av produksjonen går til eksport.
Men skal Noreg eksportere forsvarsmateriell, må kontrollmekanismane fungere. VG viser korleis Utanriksdepartementet tidlegare har avvist kritikken på dette feltet som ««uredelig, spekulativt og useriøs».
NO MÅ KRITIKKEN bli teken på alvor. Slik kan styresmakter, industrien og andre på feltet saman finne mekanismar som både gjev stabile rammevilkår for næringa og samstundes sikrar at eksporten ikkje går på tvers av norske interesser.
Skal Noreg eksportere forsvarsmateriell, må kontrollmekanismane fungere.
Det er også viktig at ei næring som forsvarsindustrien har legitimitet i folket. Det gjerast best ved å sikre at Stortingets vedtak blir tett følgt opp i praksis, og at kontrollmekanismane faktisk fungerer.
DET ER BRA for arbeidsplassar, økonomi – og for norsk tryggleikspolitikk.