«Fjellets konger»
Søndag formiddag med solen som skinner
Da er byfjellet folkets valg, og en sikker vinner
Mens jeg tusler ned og nyter fjellets ro
Ser jeg masse bergensere som tenker at denne dagen er god
Mens jeg går nedover fjellet i en smal opptråkket sti
Ser jeg en som kommer i full fart og absolutt skal forbi
Jeg skjønner det ikke før han kjører skulderen i brystet mitt
Og stopper opp og stirrer med store øyne hvor jeg kun ser hvitt
«Du må se hvor du løper», sier jeg tydelig forbauset og sjokkert Men blir møtt med intenst avsky og hat forsøkt kamuflert
Uten et ord spytter han demonstrativt i snøen
Kaller meg noe fælt og brøyter seg gjennom køen
«Hva slags fyr var det der,» tenker jeg for meg selv
Før jeg skjønner at dette var kongen av Bergens byfjell
Dette er et eget slag, de er hevet over oss andre
Om de løper deg ned har du kun deg selv å klandre
For fjellet er deres og vi andre må pelle oss vekk
Og våger du å avbryte deres løping, er du jaggu frekk
Det å løpe ned unger, hva har det å si?
Det er de som er i veien for kongenes rekordtid
Dette er Tour de France, Birken, og femmila på ski Strava-rekorden skal knuses, her gjelder «jeg», ikke «vi»
Du ser det kanskje ikke, men fjellet er for alle og enhver
For akende unger, familier på tur, og folk i nye turklær Kjenner du deg igjen i verset over, kan du gå i deg selv
Og se at du kanskje ikke eier fjellet likevel
For fjellet er for alle, både store og små
For de som liker å løpe, og de som liker å gå
Og velg kanskje en annen dag hvor tiden skal bli best
Enn en solfylt søndag hvor det ikke regner her i Vest.