Innvandrermiljøer er fortsatt overrepresentert på smittestatistikken
Smitteverninformasjonen ble mer målrettet og effektiv i innvandrermiljøer etter at myndighetene la om til mer direkte kontakt, viser en rapport.
Smittetrykket rammer innvandrermiljøene fremdeles ekstra hardt. Forrige uke var seks av ti nye koronapasienter på sykehus født i utlandet. Det var også fire av ti av alle som fikk bekreftet smitte, viser ukerapporten til Folkehelseinstituttet (FHI).
For første gang har FHI også lagt frem tall som viser at norskfødte med mødre født i utlandet er overrepresentert på smittestatistikken. Rapporten omfatter personer under 65 år.
45 prosent
25.500 innvandrere og deres barn født i Norge testet positivt fra mars i fjor til 21. januar 2021, skriver Aftenposten. Det er 45,7 prosent av alle som er smittet i Norge hvor fødeland er kjent.
Hardest rammet er pakistanske, somaliske, irakiske og tyrkiske miljøer. Selv når man justerer for alder, kjønn, bosted og yrke er tendensen tydelig. Her er andelen smittede mellom åtte og ti ganger høyere enn for resten av befolkningen, ifølge avisen.
Ikke sett på boforhold Andelen som er blitt lagt inn på sykehus med covid-19, er også høyere i gruppen som har utenlandsfødte foreldre.
Dette er imidlertid en ung befolkningsgruppe, og tallet er så lavt (73 innlagte) at det er vanskelig å si noe om fordeling etter foreldrenes fødeland, ifølge rapporten fra FHIs beredskapsregister BeredtC19.
Forskerne bak rapporten understreker at de ikke har hatt tilgang til mulig relevante opplysninger om inntekt, utdannelse, botid og trangboddhet. Heller ikke om bevegelsesmønster, foreldrenes språkferdigheter, helsekompetanse, sosial interaksjon, medievaner og annet som kan påvirke atferd som beskytter mot smitte.
Direkteinformasjon Integreringsminister Guri Melby (V) viser til at økt smitte og mange syke i deler av innvandrerbefolkningen har skapt bekymring for om viktig informasjon om koronaviruset når frem og blir forstått.
Direkte kommunikasjon, dialog i nærmiljøet og tett samarbeid med lokale ressurspersoner og organisasjoner er viktig, konkluderer en rapport som har sett på særskilte informasjonstiltak.
– Mange stoler jo mer på folk fra nærmiljøet sitt eller venner og familie. Det handler både om tillit og forståelse: Tillit fordi man ofte stoler mer på folk fra nærmiljøet sitt, og forståelse fordi én til én-kommunikasjon fra organisasjonene er mer tilpasset folks situasjon, sier Melby.
Hun tilføyer at man vil vektlegge fortsatt samarbeid med frivillige organisasjoner for å få informasjonen ut.
Mer målrettet
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR har sett på erfaringer med informasjonstiltak nasjonalt og lokalt. De har spesielt undersøkt tiltak overfor innvandrere i bydel Gamle Oslo og bydel Bjerke i Oslo.
De skulle også forsøke å identifisere miljøer man ikke har nådd godt nok frem til og foreslå hva som bør gjøres for å nå dem i fremtiden. Hovedrapporten blir publisert i midten av mars.
Foreløpig funn viser at informasjonen ble mer målrettet i løpet av høsten i fjor da myndighetene tok i bruk mer direkte kommunikasjon.
– Rapporten viser at direkte kommunikasjon fra lokale ressurspersoner har betydning for å spre informasjon til personer med innvandrerbakgrunn, sier Libe Rieber-Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som har bestilt rapporten.
Mange plattformer Forskerne peker på at selv godt integrerte innvandrere setter pris på å få informasjon på eget språk fordi det bidrar til å øke forståelsen av innholdet.
De viser til at tett kontakt med miljøer er viktig for å treffe med informasjonen.
Blant annet er mange unge på WhatsApp og Instagram, andre bruker tekstmeldinger og Viber, mens atter andre hører på innvandrerradioen. Personlig prat på telefon eller fysisk møte – for eksempel ved å gå en tur – trekkes også frem.