Patetisk hilsen fra statsministeren
Desentralisering krever politisk mot og nytenkning. Se til Sveits!
VÅR STATSMINISTER SKREV i begynnelsen av året en hilsen til Vestland i BT, sammen med Ove Trellevik. Hilsenen er kommentert blant annet av representanter fra Sp. I kommentarfeltet ble det særlig påpekt manglende gjennomføringskraft av dødsveien E16 mellom Bergen og Voss.
DET MEST INTERESSANTE i hilsningsordene er imidlertid ikke berørt av noen. Uttalelsen «en hovedstad er i seg selv attraktiv og derfor også pr. definisjon sentraliserende» krever en grundig kommentar.
Og for å unngå misforståelser om at dette er et angrep på Oslo by – med sitt overopphetede boligmarked og sine store levekårsforskjeller mellom den østlige delen av byen og den vestlige delen – så er det ikke det. Her er det rett og slett et kritisk blikk på at det å være hovedstad i seg selv gir en sentraliserende tyngdekraft.
For dersom det finnes politisk vilje, er det eksempelvis mulig å desentralisere deler av de over 50.000 statsstillingene i hovedstaden til andre landsdeler og til andre byer.
EN SLIK DESENTRALISERING vil kreve politisk mot og nytenkning. Dersom vi retter blikket mot andre land i Europa, ja så vil vi se at en maktspredning er en styrke for demokratiet og en måte å minske avstanden mellom sentralmakten og folket.
Sveits har Bern som hovedstad og store byer som Zürich, Basel, Genève, Lugano og Lüzern som sterke bydannelser utenfor en beskjeden hovedstad. Bonn var hovedstaden i Vest-Tyskland. Minst åtte byer var større og mektigere enn hovedstaden i dette velfungerende landet. Vi kan også se på Canada, USA eller Australia.
FLERE RØSTER HAR pekt på at sammenslåingen av Giek og Eksportkreditt burde gi muligheter for at den nye statlige enheten kunne plasseres i Ålesund med filialkontor i Bergen. På denne måten ville nyskapningen komme nærmere sine klienter, som i stor grad befinner seg på Vestlandet.
Næringsminister Iselin Nybø (V) avviser forslaget med at en slik sammenslåing gir store organisatoriske utfordringer som best kan løses i Oslo Øst. Hun kunnet føyet til at det høyst sannsynlig er en stor uvilje hos statsbyråkratene til å melde flytting fra hovedstaden til Ålesund.
STATSBYRÅKRATENE I HOVEDSTADEN er en mektig og selvbevisst gruppe mennesker. De vil bo i det som er nasjonens pulserende sentrum. Her har de sine nettverk, og her kan de byråkratisere seg imellom uten å bli nevneverdig forstyrret av politikere som ønsker å desentralisere statsmakt.
Den sittende regjeringen er en mindretallsregjering. For å kunne fungere er ministrene avhengige av et velvillig statsbyråkrati. Kunnskap og nettverk gir dem en etablert maktbase. Det er derfor at ferske ministre som Nybø fra Venstre eller Hareide fra KrF til tider virker mer byråkratiske enn byråkratene selv.
KLAREST KAN BYRÅKRATIMAKTEN sees i Finansdepartementet. Her spiller det ingen rolle om ministeren kommer fra SV, Fremskrittspartiet eller Høyre. Det tar sjelden lang tid før ministeren bøyer seg for byråkratipisken og lærer seg å gå i takt med tallknuserne i korridorene. Derfor er det slik at statsbyråkratene er premissleverandører for regjeringens maktutfoldelse.
Og derfor blir nyttårshilsenen fra statsministeren og stortingsrepresentant Trellevik til Vestland patetisk.
I STEDET FOR å si at dere er så flinke at dere klarer dere selv, kunne de kommet med tiltak som virkelig viste vilje til å spre statlig virksomhet til Florø, Måløy, Førde, Sogndal, Voss, Leirvik og Odda.
Victor Norman – hvor er du?