Nordåsvatnet for alle
i Bergens Tidende kommer det frem stor motstand mot å gjøre Bønesholmen tilgjengelig for alle.
Argumentasjonen i flere fora fra artikkelforfatter har vært varierende. Fra full og rølpete ungdom, ødeleggelse av natur, ødeleggelse av landbruk og at båttrafikk vil hindres på innsiden av holmen.
Det var bred enighet om å tilrettelegge for allmennheten langs Nordåsvatnet i bystyret i Bergen i forrige periode. Vi fikk presentert en mulighetsstudie som skisserte en rekke tiltak som kunne ta tilbake dette området til allmennheten.
STRANDSONEN I NORDÅSVATNET er sterkt privatisert og/eller utilgjengelig. Og det er ytterst få av oss som har båt i vannet. Samtidig som denne perlen av et friområde er det nærmeste friområdet for en stor andel av byens befolkning.
Flere av prosjektene som lå i mulighetsstudien blir nok kanskje aldri realisert. Men en rekke av tiltakene er gode.
Som å gjøre en del av øyene/holmene tilgjengelig med broer. I tillegg til veiene man ønsker langs vannet.
I MITT DAGLIGE virke er jeg lærer på en skole som grenser til Nordåsvatnet. Vi har prosjekter som foregår på øyene, i vassdragene som munner ut i vannet og på selve vannet. Problemet i Nordåsvatnet er i stor grad uvettig bruk av motoriserte fartøy, spesielt med tanke på dyrelivet.
Råkjøring inn i flokker med rødlistet ærfugl som forhåpentligvis etablerer seg i vannet, er et langt større problem enn at flere kan benytte seg av vannet uten båt.
Men motstand og opprettelse av underskriftskampanjer er bra. Da kan man oppnå dialog og kanskje finne løsninger som gjør prosjekter bedre. Men å gå beint ut å si nei til å gjøre vannet tilgjengelig for dem som ikke har tilgang på båt blir feil.
FOR Å BLI glad i naturen, må man bruke naturen. Da vil skånsom tilrettelegging i Nordåsen være veien for å få flere til å bruke naturen, det er bra for naturen sett i mine øyne. I tillegg til at det har god effekt for folkehelsen. Både den fysiske og psykiske.