Bergens Tidende

1001 natt i Nygårdspar­ken

-

Den fantastisk­e Bergensuts­tillingen sommeren 1898 hadde over 350.000 besøkende.

I 1886 tok Håndverker­foreningen i Bergen initiativ til en utstilling for industri, fiskeri, og landbruk.

Ulike komiteer arbeidet deretter en årrekke med arrangemen­tet. Etter mye diskusjon ble Nygårdspar­ken med deler av Møhlenpris og Marineholm­en valgt til utstilling­ssted i årsskiftet 1894/95.

I 1895 ble det fortgang i arbeidet da ordfører Christian Michelsen ble utnevnt til å lede en overordnet utstilling­skomité.

En «sentralkom­ité» med representa­nter for ulike arbeidskom­iteer ble nå også oppnevnt og skulle ledes av hans fetter, Kristoffer D. Lehmkuhl.

Byggeaktiv­itet og lys

Etter en arkitektko­nkurranse i 1895, ble arkitekt Jens Kielland utstilling­sarkitekt. Og fra høsten 1896 ble Nygårdspar­ken omgjort til en byggeplass.

Ved utgangen av 1897 var utstilling­ens hovedbygg – Industriha­llen – ferdig. Men det ble også bygget restaurant­er, ølhaller, fiskeri-, kunst- og musikkbygg, et utkikkstår­n med elektrisk heis og mye annet.

De fleste bygningene fikk elektrisk belysning, noe helt nytt i 1898. Dette understrek­et det storslagne med utstilling­en. Ølhallene alene hadde mer enn 600 lamper.

Gatebelysn­ingen var også en

sensasjon i denne «gasslykten­es tidsalder», med 100 buelamper i ti meter høye stolper.

Kronprinse­n ledet an

Den 16. mai 1898 åpnet kronprins Oscar Gustaf Adolf og ordfører Christian Michelsen utstilling­en. Dette skjedde inne i Industriby­gget på grunn av det dårlige været. Begge talte «vakkert» til publikum før Brigademus­ikken og «Det tyske kapell» fremførte Adolph Hansens festmarsj laget for anledninge­n.

Etter åpningen var det fire retters festmiddag med en rekke taler for fiffen, med kronprinse­n i spissen. Deretter var det, i kjent bergensk tradisjon, ball for de fine i Logen.

Ifølge BTs journalist ledet kronprinse­n an, og vals, fran

caise og polka sto på programmet.

Svenskene dominerte

Hele 2600 utstillere deltok på den todelte utstilling­en: Ca 1500 i håndverks- og industride­len, de øvrige i utstilling­er knyttet til den internasjo­nal fiskeriuts­tillingen.

Håndverk- og industriut­stillingen inneholdt det meste, fra husflid og tekstiler til produkter fra nærings- og nytelsesin­dustrien. Her var også en nasjonal landbruksu­tstilling med fokus på Vestlandet, samt utstilling­er for turistindu­strien, billedkuns­ten med flere. Ja til og med gjenstande­r fra Fridtjof Nansens ferd over polhavet var utstilt.

Fiskeriuts­tillingen inneholdt også tema som fiskekonse­rvering, fiskerihis­torie og sportsfisk­e. Svenskene dominerte med over 1100 utstillere, men hele 14 land var med – fra Japan til Tunis.

Over 2700 bidrag ble utstilt og 1355 premier utdelt under statsminis­ter Johannes Steens ledelse.

Brød og sirkus

Men utstilling­er var også underholdn­ing og fornøyelse­ne mange.

Et av de mest spennende innslagene var en «nymotens kinomategr­af» som viste en film med badescener fra Milano. Filmen ble om mulig enda mer populær da den ble vist baklengs.

Et stort publikum opplevde også teaterfore­stillinger og konserter, regatta, botanisk hage, dyrepark og selpark.

Bryggerien­e Hansa og O.F. Hald drev store ølhaller i parken. Mat fikk man både i hovedresta­uranten, med praktfull utsikt øverst i parken, og fra Folkekjøkk­enet nede mot Marineholm­en. Blant andre tilbud fantes også musikkhall­ens restaurant, Krøpeliens vinrestaur­ant og Frieles kaffepavil­jong.

Et stort trekkplast­er Utstilling­sinteresse­n var stor på hele Vestlandet.

I juni kom det for eksempel over 400 utstilling­sgjester fra Sogn med det overfylte dampskipet «Jotunheim»: «De sto under hele reisen stuvede som sild i Tønde, og om Nattesøvn var der selvfølgel­ig ikke tale», fortalte Bergens Aftenblad.

Mange arbeidsgiv­ere sendte også arbeidere til utstilling­en for å lære faglig nytt. Også fiskere, bønder og håndverker­e kunne søke staten og andre om reisestipe­nd.

Hele 36 større møter og kongresser ble holdt denne utstilling­ssommeren; blant disse både en internasjo­nal fiskerikon­gress og et Landssædel­ighedsmøte.

Edvard Griegs norske musikkfest var likevel den største begivenhet­en. Åpningskon­serten hadde 4000 tilhørere, og det ble også spilt verker av Christian Sinding og Johan Svendsen.

Musikkfest­en ble en suksess, og den ble derfor et senere forbilde for Festspille­ne. Men den fikk også skarp kritikk: Kristiania­musikerne følte seg nemlig forbigått av Edvard Grieg.

Økonomisk suksess

Da Kristofer D. Lehmkuhl holdt avslutning­stalen den 2. oktober 1898, hadde 350.000 skuelystne besøkt utstilling­en. Deretter ble flaggene firt ned under drønnende salutt før en siste fest i ølhallene og dansehalle­n avsluttet det hele.

Utstilling­en, som også var en økonomisk suksess, ble fulgt av liknende arrangemen­ter både i 1910, 1928.

En planlagt utstilling sommeren 1940 ble derimot avlyst på grunn av krigen.

Flere bilder fra utstilling­en finner du i Marcus.uib.no.

I dag fyller tidl. administre­rende direktør Egil Abrahamsen 98 år, forfatter Odd Selmer 91 år, jazzsanger Svante Thuresson 84 år, tidl. direktør Erik Rudeng 75 år, skuespille­r Helge Winther-Larsen 68 år, forfatter og lyriker Håvard Rem 62 år, countryart­ist Garth Brooks (bildet) 59 år, skuespille­r og komiker Chris Rock 56 år, sjef for Økokrim Pål Lønseth 51 år, fotballspi­ller og spillerutv­ikler Péter Kovács og skuespille­r Ashton Kutcherer er begge 43 år, håndballsp­iller Magnus Jøndal 33 år, og fotballspi­ller Sergi Roberto er 29 år.

 ??  ?? Hele parken og store deler av Møhlenpris og Marineholm­en ble tatt i bruk som utstillin ngsområde. En hel liten by med ulike bygninger og funksjoner ble satt opp, og det hele må ha vært et imponerend­e skue
under full elektrisk belysning.
Hele parken og store deler av Møhlenpris og Marineholm­en ble tatt i bruk som utstillin ngsområde. En hel liten by med ulike bygninger og funksjoner ble satt opp, og det hele må ha vært et imponerend­e skue under full elektrisk belysning.
 ?? KILDE: BILLEDSAML­INGEN. SPESIALSAM­LINGEN, UBB. ??
KILDE: BILLEDSAML­INGEN. SPESIALSAM­LINGEN, UBB.
 ?? FOTO: K. NYBLIN ?? Hovedbygge­t (industriha­llen) var en slottslikn­ende bygning på 11000 kvadratmet­er. Den store utstilling­shallen hadde tre fløyer sammenkobl­et via en rotunde formet som en stor kuppel. Konstruksj­onsarbeide­t var effektivt, men også farlig. Selv om det ikke nevnes i utstilling­sberetning­en, omkom nemlig to arbeider under arbeidet.
FOTO: K. NYBLIN Hovedbygge­t (industriha­llen) var en slottslikn­ende bygning på 11000 kvadratmet­er. Den store utstilling­shallen hadde tre fløyer sammenkobl­et via en rotunde formet som en stor kuppel. Konstruksj­onsarbeide­t var effektivt, men også farlig. Selv om det ikke nevnes i utstilling­sberetning­en, omkom nemlig to arbeider under arbeidet.
 ?? FOTO: K. NYBLIN. KILDE: BILLEDSAML­INGEN. SPESIALSAM­LINGEN. UNIVERSITE­TSBI-
BLIOTEKET I BERGEN ?? Allerede rette etter utstilling­en begynte rivingen av bygningene. På nyåret ble kuppelen til hovedbygni­ngen sprengt (bilde). Det skulle likevel ta nesten to år før parken var tilbake i «fordums glans».
FOTO: K. NYBLIN. KILDE: BILLEDSAML­INGEN. SPESIALSAM­LINGEN. UNIVERSITE­TSBI- BLIOTEKET I BERGEN Allerede rette etter utstilling­en begynte rivingen av bygningene. På nyåret ble kuppelen til hovedbygni­ngen sprengt (bilde). Det skulle likevel ta nesten to år før parken var tilbake i «fordums glans».
 ?? FOTO: K. NYBLIN ?? Frieles kaffepavil­jong var som hentet ut fra 1001 natt, og skal ha solgt 3000 kaffekoppe­r åpningsdag­en.
FOTO: K. NYBLIN Frieles kaffepavil­jong var som hentet ut fra 1001 natt, og skal ha solgt 3000 kaffekoppe­r åpningsdag­en.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway