Flere enn Tom Cruise bør få penger
MULIGENS ER DET smigrende for både kulturministeren, lokalpolitikerne og bergensere at verdensstjernen Tom Cruise kommer til Bergen for å filme neste kapittel i serien av «Mission Impossible»-filmer. For byen og filmmiljøet vil innspillingen trolig bli lønnsom. Men at dette ene filmprosjektet stikker av med hele potten på 70 millioner kroner fra statens insentivmidler i år, viser at ordningen er moden for revisjon.
NORSKE FILMPRODUSENTER REAGERER på tildelingen, forståelig nok.
Mens kapitalsterke, amerikanske produsenter får støtte fra den norske stat for å filme i Norge, må norske filmproduksjoner flytte sine innspillinger til lavkostland i Øst-Europa på grunn av pengemangel.
Paradokset viser svakheten i insentivordningen.
NORGE FIKK SIN ORDNING i 2016, mange år etter at andre europeiske land innførte en slik innretning.
Spesielt ble det vist til Island, som er blitt svært synlig i store, internasjonale filmproduksjoner det siste tiåret.
Der viser statistikken at hver krone som er gitt gjennom ordningen, har gitt kr 2,50 tilbake til statskassen. Islendingenes ordning er altså svært lønnsom, både for stat og næringsliv.
I ANDRE LAND er ordningen et regelstyrt, næringspolitisk tiltak. Det betyr at alle som oppfyller kriteriene, kan til enhver tid søke om insentivpenger fra en fleksibel budsjettpost.
Her i Norge valgte regjeringen å gjøre ordningen til en årlig fast pott under Kulturdepartementet med en søknadsfrist, der alle må konkurrere mot alle. Ikke rart at muskelsterke Hollywood-produksjoner tar alt.
I tillegg fører begrensningene i den norske ordningen til at Norge trolig går glipp av flere store filmproduksjoner hvert år.
INSENTIVORDNINGEN BLIR OFTEST omtalt i forbindelse med kjendisbesøk og bedre norgesreklame.
Mye viktigere er at ordningen forplikter produsentene til å legge igjen betydelige investeringer lokalt, i service og næringsliv, produksjonsapparat og overnatting. Dette skaper i sin tur skatteinntekter til det offentlige.
Mens kapitalsterke, amerikanske produsenter får støtte fra den norske stat for å filme i Norge, må norske filmproduksjoner flytte sine innspillinger til lavkostland i Øst-Europa.
I BESTE FALL kan ordningen skape langsiktig aktivitet rundt nasjonal og internasjonal filminnspilling i Norge. Vi har betydelige naturgitte fordeler.
Men da må regjeringen lytte til filmbransjen, og gjøre insentivordningen regelstyrt, forutsigbar og mer rettferdig.
Kulturminister Abid Raja (V) har lovet en evaluering av ordningen i år. Det er på høy tid.