Utøya-ofrene fortjener et minnesmerke på stedet

Konfliktene rundt 22. juli-monumentet er en skamplett. Det er på tide å komme videre og gi de etterlatte en verdig samlingsplass.

NABOENE SOM GIKK TIL søksmål mot det planlagte nasjonale minnesmerket på Utøya-kaien har tapt saken i Ringerike tingrett. Det bør sette punktum for en seig og unødvendig strid om plasseringen av monumentet. Som retten poengterer: De hensyn som taler for et minnested har større vekt enn skadevirkningene for naboene.

HELT UAVHENGIGE AV rettslige agumenter, vil et minnesmerke på Utøya-kaien kunne bli et verdig samlingssted for både etterlatte og besøkende. Forhåpentlig blir det også et sted hvor lokalbefolkningen kan bearbeide ettervirkningene av hendelsene den skjebnesvangre julidagen i 2011.

Monumentet skal bestå av 77 søyler, en for hver av dem som døde på Utøya og i regjeringskvartalet. Det er tenkt oppført ved kaien hvor terroristen ble fraktet over til Utøya med fergen «Thorbjørn» – som også var stedet hvor mange av de overlevende berget seg i land samme kveld.

SNART TI ÅR ETTER DEN nasjonale tragedien på Utøya, er det en skam at et minnested ennå ikke er på plass. Det skyldes blant annet en saerdeles dårlig prosess.

Den opprinnelige planen med et minnested på Sørbråten ble skrinlagt for nesten fire år siden på grunn av konflikter. I prosessen med å finne alternativ plassering, er kostnadene mer enn tidoblet.

FOLK FRA LOKALMILJØET VAR både øyenvitner til tragedien og sentrale i redningsarbeidet. Men i stedet for å inkludere dem i viktige spørsmål om lokalisering og kunstnerisk uttrykk, valgte staten å sette deres interesser i skyggen.

Verken naboer eller representanter fra kommunen fikk plass i den regjeringsoppnevnte styringsgruppen, og de fikk heller ikke delta i viktige beslutninger. Det har åpenbart bidratt til å øke konfliktnivået.

Selv om en rettssak fremstår som en unødvendig respons, er det forståelig at myndighetenes fremgangsmåte har skapt reaksjoner.

FLERE AV NABOENE SOM STÅR bak søksmålet er blant dem som reddet ungdommer fra båtene sine. De mener et minnested som naermeste nabo vil gi psykiske vanskeligheter.

Snart ti år etter den nasjonale tragedien på Utøya, er det en skam at et minnested ennå ikke er på plass.

Men som tingretten helt betimelig bemerker: Et minnested etter 22. juli-tragedien har minst like stor samfunnsmessig betydning som andre inngripende offentlige tiltak, og det kan ikke vaere underlagt strengere naborettslige betingelser.

Motforestillingene er nok helt reelle for dem som må leve tett på minnet om et av Norges største nasjonale traumer. Men de kan ikke få legge premissene for den kollektive markeringen av tragedien.