Kunnskapsminister Guri Melby har vaert gjennom eksamen i balansekunst
Hun besto.
MANG EN AVGANGSELEV, både på ungdomsskolen og videregående, har drømt om den forløsende beskjeden: Senk skuldrene. Faren er over. Eksamen er avlyst. Mandag formiddag leverte kunnskapsminister Guri Melbye (V) nettopp denne beskjeden. Skriftlig eksamen er avlyst. Muntlige eksamener tillates dersom de kan gjennomføres på forsvarlig vis.
Nyheten ble møtt med blandet respons, inkludert dyp fortvilelse.
Det er forståelig. Avgjørelsen var likevel helt riktig.
FOR MELBYE HAR beslutningen bestått i å minimere den totale urettferdigheten. Det har vaert mange hensyn å lytte til.
Det som med rette har veid tyngst, er hensynet til avgangselevene – altså de som går ut av grunnskolen og videregående. Det er disse som faktisk skulle hatt eksamen.
For disse til sammen 245.000 elevene har det siste skoleåret vaert veldig uforutsigbart. Hvordan skolehverdagen har sett ut, har variert ut fra hvor i landet man bor. Noen har fått vaere mye på skolen, andre ikke.
Noen steder har mange elever og laerere sittet i karantene, andre ikke.
I tillegg er det ulik tilgang på ressurser og digital kompetanse rundt om i landet, noe som ytterligere forsterker de geografiske forskjellene.
HELE POENGET MED en nasjonal avgangseksamen er at den både utformes og rettes sentralt. Den er ikke tilpasset ulike regioner eller skoler, men skal vaere en uavhengig og objektiv test for elevene.
For at dette skal fungere må man kunne anta at elevene har fått noenlunde like laeringsvilkår og oppfølging over hele landet. I år vet vi med sikkerhet at dette ikke har skjedd.
I TILLEGG TIL de geografiske variasjonene har koronahverdagen kostet enkelte elever mer enn andre.
Det er selvsagt en illusjon at alle elever stiller på like fot i skolehverdagen, selv i mer normale tider. Også da er det store forskjeller på hvilke ressurser de har tilgang til i sine private omgivelser.
Når felles fasiliteter som bibliotek og naerhet til laerere og klasserom forsvinner, øker forskjellene.
Dersom du har ustabilt internett, deler rom med søsken, ikke har egnet arbeidsbord, foreldre uten kompetanse til å bidra eller mangler sosialt nettverk, sier det seg selv at dette går ut over skoleprogresjonen.
ULEMPENE VED Å avlyse eksamen, rammer først og fremst de som nylig var, eller senere skal bli, avgangselever.
Eksamenskarakteren pleier å trekke elevenes karaktersnitt noe ned. Da eksamen ble avlyst våren 2020, fikk dette første «koronakullet» rekordhøyt snitt både på ungdomsskole og videregående.
På denne måten kan de elevene som slipper eksamen få en betydelig fordel når de skal konkurrere med andre elever om å komme inn på studier.
Dette er direkte urettferdig overfor andre kull, og vekker forståelig harme. Likevel: Karaktersnittet svinger årlig på de fleste studier. Rekordmange har søkt seg til høyere utdannelse grunnet dagens usikre arbeidsmarked. Dette bidrar ytterligere til høye inntakskrav.
Man er aldri garantert å komme inn på et studium dersom man satser på at små marginer skal holde, og svingninger i karakterkravene rammer alle søkere, ikke bare ett avgangskull.
Melby gjør derfor rett i å prioritere rettferdige rammer innad i avgangskull, heller enn mellom dem.
DET FINNES OGSÅ avgangselever som har hatt et sterkt ønske om at eksamen blir arrangert. For mange veier det tungt at dette er den eneste eksterne, objektive vurderingen de tilbys.
I motsetning til de andre standpunktkarakterene, som delvis baserer seg på laerernes eget skjønn og vurderinger, måler den nasjonale eksamenen kunnskapsnivået forholdsvis mekanisk.
Eksamen bør likevel ikke få i oppgave å veie opp for laerere som ikke klarer å gi objektive karakterer.
Vitnemålet består av opp mot 20 karakterer. Dersom man mistenker at avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakteren skyldes laerernes personlige preferanser, er det et større problem enn én avlyst eksamen.
ANDRE HAR OGSÅ argumentert med at en eksamen er viktig for å få vise hva man kan, og for å få trening i eksamensformen.
Det er lett å forstå at nettopp den nerven og prestisjen som er knyttet opp til eksamen, kan virke motiverende for mange. Det kan vaere skuffende for elever som allerede har brukt halve ungdomsskolen eller videregående i unntakstilstand, å ikke få bryne seg på det klimakset eksamen symboliserer.
KUNNSKAPSMINISTER MELBY HAR altså hatt en rekke hensyn å ta. Når hun nå konkluderer, har hun både Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Skolelederforbundet i ryggen.
Eksamenskonseptet er i sin natur åpent for at tilfeldigheter, dagsform og nerver kan påvirke hvorvidt man får formidlet kunnskapen man sitter med.
Dette er en uegnet vurderingsform for elever som allerede blir pålagt vilkårlige fordeler og ulemper basert på hvor i landet de bor.
Melby gjør derfor rett i å lande på stryk.