Han vil stille helt nye krav til ledelsen i Brann. Det er på tide.
Birger Grevstad jr. har sittet i styret til Brann lenge. Men han har ikke fått styre.
DERSOM BRANN SKAL forandres, må det skje ovenfra. Da er første steg å velge et nytt styre, som i sin tur påvirker administrasjonen til å finne en ny retning. Derfor er årsmøtet tidlig i mars umåtelig viktig for en klubb som både roter og sliter.
Ved første øyekast kan det virke som det absolutt siste man da bør gjøre, er å velge en styreleder fra det samme styret som har gjort ukloke veivalg ved de to siste viktige lyskryssene:
DE FORTSATTE MED Lars Arne Nilsen etter 2019-sesongen, fremfor å følge spillernes instendige bønn om å skifte trener.
DE ARBEIDET FOR å legge kunstgress på Stadion med en klar intensjon om ikke å spørre medlemmene om deres synspunkter.
I og med at Birger Grevstad satt som nestformann ved begge disse beslutningene, er det enkelt å tildele ham kollektiv skyld for begge bommene.
NÅR MANNEN, SOM av venner går under kjaelenavnet Biggen, til alt overmål blir innstilt som ny styreleder av en valgkomité som ledes av bestekompisen «Dikken» - den erfarne naeringslivsmannen Didrik Munch, er det på ny duket for raske konklusjoner.
Det blir liksom ikke mer bergensk enn at Biggen og Dikken sammen koker i hop hvem som skal styre Brann.
Men her er det på sin plass med litt nyanser.
BIRGER GREVSTAD VAR for det første helt klar på at Lars Arne Nilsen burde kastes etter 2019sesongen. Han har i hele sin tid som styreengasjert i Brann holdt naer kontakt med spillergruppen. Han er godt likt og vel ansett i garderoben. Kontakt med nøkkelmedarbeidere som kan gi sin versjon av hvor skoen trykker, er sjelden en ulempe for noe styremedlem.
Grevstad var også hjernen bak byggingen av den nye tribunen på Stadion, den hybelfinansierte mastodonten som ikke kostet Brann en krone.
I KUNSTGRESSTRIDEN HOLDT han seg klokelig i bakgrunnen og lot andre i styret stå frem med en argumentasjon som i hvert fall hos deler av medlemmene ble oppfattet som direkte arrogant.
Hva angår hans kameratskap med Didrik Munch, er det lite annet å gjøre enn å stole på at valgkomiteens leder har holdt seg inhabil og taus i bakgrunnen mens komiteens øvrige medlemmer har valgt å innstille Grevstad som sjef. Noe annet ville vaere uhørt.
Det er likevel ingen forbrytelse å ha en venn. Grevstad har flere. En annen er avtroppende styreformann Eivind Lunde, en mann Grevstad ikke alltid har sagt seg enig med.
FOR DER LUNDE til tider har fremstått som i overkant ettergivende med Vibeke Johannesen og hennes ideer, har Grevstad vaert et slags korrektiv. Det er alltid enklere å kritisere andres skrittlengde enn å gå milene selv, men det er i hvert fall god grunn til å håpe at Grevstad vil bli en styreleder som er vesentlig hardere i klypene enn det Lunde har vaert.
Gudene skal vite at det behøves.
For både Johannesen, Rune Soltvedt og de andre Brann-lederne har behov for et styre som virkelig følger med. Ikke en gruppe nikkedokker som stille aksepterer at storklubben fra landets nest største by har stadig mindre å stille opp med mot lag fra Bodø, Skien, Molde og Kristiansund.
DET ER FAKTISK ikke slik det skal vaere, og selv om årsakene også her er mangefasetterte, er overskriften tindrende enkel å snekre:
Det har vaert gjort en altfor dårlig jobb på Brann Stadion.
Det kan ikke Branns styre akseptere, og akkurat der har i hvert fall jeg tillit til at Birger Grevstad kan føre Brann i en annen retning.
Ved å stille helt andre krav.
Det blir liksom ikke mer bergensk enn at Biggen og Dikken sammen koker i hop hvem som skal styre Brann.