Det er noe som er langt viktigere enn å slippe mennesket til over alt
Derfor må vi si nei til gangbro til Bønesholmen.
BRO ELLER INTAKT natur i Nordåsen, det er spørsmålet. Jeg er veldig ofte enig med Reidar Staalesen når han uttaler seg om både det ene og det andre, men til min overraskelse tror jeg han i spørsmålet om bro eller ikke bro i Nordåsvatnet (BT 5. februar) glemmer noe:
For å kunne vise og laere Nordåsens befolkning om natur, så må man faktisk ha en intakt natur å vise frem.
MAN KAN NOK si at jeg er både veldig enig og veldig uenig med Reidar i hans innlegg. Enig i at flere må få tilknytning til sin egen naere natur og i at det er den kanskje aller beste formen for kunnskapsformidling.
Men også veldig uenig i at dette betyr at de ytterst få «urørte» og fredelige naturområder må ofres. Friområder med tilgang på natur, saerlig for folk i urbane strøk, er vi veldig enige om at er viktig.
MEN I ENDA større grad er noen få «urørte» friområder for fugler, dyr og fauna essensielt for å bevare Nordåsen som en noe annet enn nok en «park» hvor alt er regulert og tilrettelagt, uten et variert og naturlig og spennende dyreliv.
Det er vitterlig ikke mange beskyttede friområder for fugle- og dyreliv i området. Derfor blir det stadig mer viktig å bevare øyer og «urørte» områder som buffersoner/friområde for dyr og natur som stadig presses av urbanisering. Det er langt viktigere enn å slippe mennesket til over alt.
VI SKAL HELLER ikke glemme at man med en bro åpner øyen for katter, rev og andre rovdyr som med unntak av vinterstid ellers er forhindret fra å jakte på øyen.
Det er tross alt ikke mange steder i området som gir den nødvendige roen til hekking og arter som er litt mer restriktive overfor menneskelig tilstedevaerelse.
GANGBRO OVER OG turstier ute på øyen vil i stor grad eksponere hele øyen og ødelegge kanskje områdets siste skanse. Skal vi ha «ekte natur» å vise, må vi sikre at naturen selv har noen områder hvor den kan få pleie seg selv. I mangel på noe bedre er Bønesholmen områdets beste buffersone.
Selv om vi ønsker å gi folk kjaerlighet til naturen, må vi også ta oss råd til å «frede» noen områder. Av nettopp kjaerlighet til naturen.