«Det var et betydelig mer våkent åndsliv blant Bergens kvinner enn blant mennene».
Lørdag hadde vi en omtale av Bergensutstillingen i Nygårdsparken i 1898. Her er et kvinneblikk på jubelåret.
Bergen var som bekjent utstillingsog kongressby i 1898, og byens fremste menn sto i spissen for det imponerende arrangementet i Nygårdsparken. Det er nok ikke like kjent at det første kvinnesaksmøtet i Norge fant sted i Bergen samme år.
Bergen Kvinnesaksforening var startet i 1885. Det var utvilsomt sterke og ressursrike kvinner blant stifterne og i styret. For allerede i 1898 står Kvinnesaksforeningen som vertskap med formann Amalie Hansen i front for det første landsmøte for kvinnesak i Norge. Møtet fant sted under de sletteste mulige omstendigheter. Splittelsen i stemmerettsspørsmålet hadde ført til brudd. Kvinnestemmerettsforeningen og Landskvinnestemmeretts-foreningen sto mot hverandre med hver sitt program og taktikk når det gjaldt spørsmålet om politiske rettigheter. Og ikke minst viktig: Stortinget hadde vedtatt alminnelig statsborgerlig mannsstemmerett noen måneder tidligere.
Det var påmeldt 184 deltakere til møtet, som gikk av stabelen på Hambros skole. Forsamlingen var en blanding av delegater og andre interesserte. Flere av delegatene var kommet sjøveien til Bergen. Det hadde vaert dårlig vaer da de passerte Jaeren, og mange av damene var blitt sjøsyke. Fredrikke Marie Qvam var så dårlig at hun ble sengeliggende på hotellet, men fra hotell rommet drev hun lobby virksomhet. Hun er da også blitt kalt korridorenes dronning.
Innlegg i debatten hadde hun og! Det ble lest opp av hennes mann, stortingsrepresentant Ole Anton Qvam, kommende norsk statsminister i Stockholm, og senere stortingspresident. En solidarisk ektemann. Alt for stemmeretten!
Det var imidlertid Ragna Nielsen, Norsk Kvinnesaksforening, som sørget for at forsamlingen kom i opprør. Hun hevdet i sitt innlegg at kvinner flest ikke var modne for stemmerett. Hun hadde sett så mye sløvhet og interesseløshet,
ikke minst «i den fattige klasse». «Hvis alle kvinder naaede stemmerett om to hundre år, var det så fort som det kunde vente det».
Dette innlegget fikk avgjørende betydning. Delegater som hadde vaert i tvil sluttet rekkene. Amalie Hansen ville ikke gå med på klasseskille. Kvinner i arbeiderklassen hadde forstand på offentlige saker, fordi de simpelthen er nødt til det sa hun. Gina Krog tok også arbeiderklassen i forsvar. Kvinnene var modne nok. Det var ikke fin statsmanns kunst som krevdes, det hadde man ikke stort av fra før her i landet!
1898 var et begivenhetsrikt år på flere fronter. Tennissporten ble innført i Bergen dette året av seks bergenserinner. Det har vaert ukjent for de fleste at det var kvinner som var initiativtakere til Bergen Lawn Tennisclub, senere Bergens Tennisklubb. Det er interessant å merke seg at Fanny Schnelle var en av stifterne. Hun kunne imidlertid mer enn å svinge en tenissrackert, og ble senere formann i Bergen Kvinnesaksforening.
Det var med andre ord bredde over kvinneaktivitetene i Bergen i 1898, og det er fristende å avrunde med et sitat av stortingspresident J.C. Hambro: «Det var et betydelig mer våkent åndsliv blant Bergens kvinner enn blant mennene».
KARI HOP SKIFTESVIK