Det er ingen grunn til å krossfeste byggenaeringa
Trass fleire tusen pendlarar frå utlandet har byggenaeringa i Bergen knapt hatt eit einaste smitteutbrot før no.
Å, DET ER SÅ GODT å ha nokon å hate! Og i desse koronatider: Nokon som kan få skulda for den driten vi går gjennom. Forfattar Sandra Lillebø til dømes, fyrte av denne salven på Facebook (seinare i BT) måndag:
Mer og mer tyder altså på at nedstengningen vi ser i Vestland, med stengte butikker, restauranter og treningssentre, samt avlyste kulturarrangementer og festivaler, har som årsak noen få arbeidskjøperes behov for billig arbeidskraft – samtidig som 200.000 mennesker i dette landet går uten arbeid.
SINNET ER FORSTÅELEG. Bergen har stengt ned fordi ein sørafrikansk covid-19mutant er slept laus på to byggeplassar, på Fantoft og Kronstad.
Men å gjere arbeidsinnvandring i byggebransjen til universell syndebukk, er for lettvint. Ja, denne bransjen har absolutt sine problematiske sider. Men koronasmitten har dei hatt overraskande god kontroll på.
Trass i at ingen andre bransjar brukar fleire utanlandspendlarar, har det knapt vore eit einaste smitteutbrot på ein byggeplass i bergensområdet.
Når det no likevel har skjedd, er det fornuftig av Bergen kommune å skjerpe krava til smittevern for bransjen, slik dei gjorde tysdag kveld. Med aktiv testing og stengte grenser for bygningsarbeidarar, bør det vere mogeleg å få kontroll utan å stengje ned heile naeringa (dei to smitta byggeplassane er stengde).
DET KAN VERE VERRE å få kontroll i den uorganiserte delen av byggebransjen. Dette er dessverre ei naering der det finst mange kriminelle, ifølgje Økokrim.
Du har kanskje bidrege til å auke kriminaliteten sjølv, viss du har pussa opp huset ditt svart.
Det er ingenting som tyder på noko kriminelt ved byggeplassen på Fantoft. Men organisering av arbeidet gjer kontroll vanskelegare, fordi mange er tilsette hjå underleverandørar og bemanningsbyrå.
Men det største bemanningsbyrået på staden, Bergen Personal, har ifølgje Jorge Dahl i Fellesforbundet ordna forhold med tariffavtale.
I praksis betyr det at dei innleigde arbeidarane skal likebehandlast med dei som jobbar fast i entreprenørselskapet, inkludert alle tillegg.
LIKEVEL HAR LILLEBØ rett i at mange entreprenørar og utbyggarar har tent godt på billig austeuropeisk arbeidskraft, sidan EU vart utvida austover i 2003.
Tenestedirektivet i EU gjorde lenge at arbeidarane kunne leigast inn til lønningar langt under norsk tariffløn. I 2007 vart likevel LO og NHO samde om å allmenngjere tariffavtalen, noko som gjorde norsk tariffløn til minsteløn for alle.
Men det finst eit smotthol som gjer at mange austeuropeiske arbeidarar framleis får lågare løn enn sine norske kollegaer:
Utan norsk fagbrev, eller eit norsk godkjent fagbrev frå heimlandet, kan dei leigast inn som hjelpearbeidarar. Det betyr gjerne 70–80 kroner mindre i timen enn ein norsk fagarbeidar. Alle dei innleigde frå Bergen Personal er hjelpearbeidarar, ifølgje dagleg leiar Torstein Melve.
RESULTATET ETTER SNART 20 års innvandring er at ungdommen har svikta delar av byggenaeringa. Den største nedgangen er i tømrarfaget, der talet på nye fagbrev vart redusert med naer 30 prosent frå 2008 til 2018.
Naeringa kan skulde seg sjølv. Tilgangen på rimeleg austeuropeisk arbeidskraft gjorde at dei tok inn faerre laerlingar. Samstundes gjorde utviklinga at mange unge ikkje lenger såg ei framtid i naeringa.
Dei siste åra har trenden snudd noko, fordi stadig fleire offentlege utbyggarar no set krav til laerlingplassar. Mellom andre Bergen kommune.
Og trass fleire utlendingar, er framleis 70 prosent av dei tilsette i byggenaeringa nordmenn. Naeringa har rundt 25.000 svenske og 45.000 austeuropeiske arbeidarar, dei fleste frå Polen. Halvparten av desse har busett seg i Noreg.
Ja, denne bransjen har absolutt sine problematiske sider. Men koronasmitten har dei hatt overraskande god kontroll på.
BÅDE UTBYGGARAR OG titusenvis av nordmenn har tent svaert godt på at dyktige austeuropeiske arbeidsfolk har bygd dette landet dei siste 20 åra.
Det er òg ein viktig del av forteljinga. Og sjølv om smitteutbrotet på Fantoft er importert frå utlandet, veit vi ikkje enno frå kva land og av kven.
Dei polske arbeidarane i Bergen personal, til dømes, blir ifølgje dagleg leiar Torstein Melve testa når dei kjem til landet, sendt i karantene og så testa igjen etter sju dagar. Først når den testen er negativ kan dei byrje å jobbe.
Noko har gått gale på byggeplassane på Fantoft og Kronstad. Men å krossfeste ei heil naering av den grunn høyrer ingen stad heime.