På disse områdene har kvinner halt innpå menn i 40 år
Siden 1980 har det vaert mange stille revolusjoner i Norge, men på ett område har kvinner sust forbi menn.
– Det har vaert en utrolig reise for familieøkonomien fra 1980årene og frem til i dag, sier Jon Mobråten (67).
Sammen med konen Wenche Mobråten (65) sitter han i stuen i huset i Asker. Han er ingeniør og hun er psykolog. Begge er i full jobb. De har to barn og to barnebarn.
De siste 40 årene har de levd sine liv med små barn, store barn og barn «ute av redet». Hele tiden har økonomi og levekår i Norge endret seg til det bedre.
Mange stille revolusjoner
Fredag legger finansminister Jan Tore Sanner (H) frem regjeringens perspektivmelding. Regjeringen skal drøfte sine vyer, bekymringer og forventninger for Norge til 2060.
I meldingen ser Sanner også bakover. Finansdepartementet har satt opp en rekke nøkkeltall for perioden 1980–2020 som summerer opp dagliglivet og økonomien. De viser sterk inntektsvekst, en eksplosjon innen høyere utdanning, mer likestilling og full barnehagedekning.
Det som år for år fremstår som små endringer, kan over noen tiår vise seg å vaere stille revolusjoner. I årene 1980–2020 var det mange slike, og kvinnene har gått i front.
Sanner ser økt likestilling som et svaert viktig trekk ved Norge de siste 40 årene.
– Det er i seg selv bra for både kvinner og menn. I tillegg er det en drivkraft bak andre store endringer, for eksempel at familieøkonomien er blitt vesentlig bedre, sier han.
Sparte før, låner nå
Wenche Mobråten tenker tilbake på tiden med små barn i 1980-årene. De måtte vaere sparsommelige. De arvet mye tøy.
– Jeg husker ennå gleden ved å kjøpe to nye dunjakker til ungene. Klaer til meg selv kom langt ned på listen, sier hun.
Tidlig i 1990-årene var alt klart til at de to skulle på sin første helgetur til London uten barn. Barnevakten var sikret. Da røk oppvaskmaskinen.
– Vi var sterkt i tvil om vi hadde råd til å dra. Nå tror jeg ikke mange hadde tenkt slik, sier Jon Mobråten.
Han oppsummerer:
– Før var det alltid slik at folk sparte til noe. Det påvirket de daglige prioriteringene. Nå låner heller folk mer, slik at de kan få det med en gang, sier han.
Dette skyldes ikke bare holdninger og økte boligverdier som kan tjene som sikkerhet. I 1980årene var lånerenten fort 13–14 prosent. Nå ligger den på to–tre prosent.
Kvinner mer utdannet
Den største revolusjonen har skjedd innen utdanning. I 1980 hadde rundt én av ti høyere utdanning og det var litt flere menn enn kvinner som hadde det.
De siste 40 årene har kvinner gått ettertrykkelig forbi: Fire av ti kvinner har nå høyere utdanning mot tre av ti menn.
Wenche Mobråten var ferdig utdannet psykolog da hun var 40.
– Fra midten av 1990-tallet hadde vi dermed to fulle inntekter. Det bedret familieøkonomien vesentlig, forteller hun.
Typisk inntekt opp 150 pst.
Slik har Wenche Mobråten gitt sitt bidrag til at kvinner har tatt kraftig innpå menn i inntekt siden 1980. Medianinntekten for kvinner har økt med 150 prosent, mens den har økt med rundt 45 prosent for menn, justert for prisstigning.
Medianinntektene er inntekten til den midterste personen når alle blir stilt etter hverandre etter stigende inntekt. I 2018 var denne knapt 480.000 kroner for menn og rundt 395.000 kroner for kvinner, regnet i 2020-kroner.
De siste årene har den typiske inntekten for menn sunket. Lønnsdannelsen er påvirket av store hendelser utenfor Norge.
– Det er ingen tvil om at partene i arbeidslivet tok sin del av ansvaret både i finanskrisen
og i oljeprisfallet 2014–2016. Endrede rammebetingelser har ført til moderasjon, sier Sanner.
For 40 år siden var kvinnenes inntekt 47 prosent av mennenes inntekt. I fjor var den kommet opp i 82 prosent av mennenes inntekt, regnet ved medianen. Flere kvinner er i jobb, og flere har høy utdanning. Mer utdanning betyr som regel høyere lønn.
Samtidig har andelen med lav inntekt økt svakt. Sanner peker på økt innvandring som en viktig årsak. Han vil ikke at trenden forsterker seg.
– Derfor må vi prioritere integrering og utdanning. Flere i jobb er viktigst for å unngå økende forskjeller, sier han.
Andelen kvinner i jobb har naermet seg mennenes andel. Andelen for menn har sunket sammenhengende siden 1980. Flere i utdanning, flere på uføretrygd og nedbygging av industri kan forklare dette.
Måtte bygge egen barnehage
Familielivet har også endret seg. For 40 år siden gikk to av ti barn i barnehage. Nå er det mer enn ni av ti barn som tar sin lille sekk hver morgen og reiser ut av døren.
Tidlig på 1980-tallet var ekteparet Mobråten på desperat jakt etter barnehageplass.
– Vi fikk plass i en barnepark som var åpen klokken 10–14. Jeg måtte for det meste vaere hjemme, sier hun.
I år er den statlig bestemte maksprisen 3230 kroner pr. måned for en plass. I 1990 var anslått foreldrebetaling rundt 2900 kroner i kommunal barnehage. Private barnehager lå som regel enda høyere. Reelt sett er dermed barnehageplassene blitt mye billigere.
Inn med en kvart okse
Pengebruken har endret seg i takt med stigende inntekt. Andelen av familienes inntekt som går til mat er halvert siden 1980, mens boutgiftenes andel har doblet seg.
Ekteparet Mobråten forteller at de dro på Gartnerhallen på Økern i Oslo for å kjøpe grønnsaker i stort, at de kjøpte en kvart okse i slengen og at Jon og sønnen fisket med garn i fjorden.
– Vi lagde mye fiskekaker, sier Jon Mobråten.
Innenfor husets fire vegger
Målt i antall timer husarbeid naermer det seg nå likestilling i hjemmet, viser departementets tall.
Hos Mobråten var det hun som tok mye av husarbeidet fordi hun studerte og derfor var mye hjemme mens barna var små.
– Den som er mest hjemme får husarbeidet. Og det er jo en viss logikk i det. Jeg utsatte ikke middagslagingen til klokken 17 fordi han skulle bidra når han kom fra jobb. Det var bedre å starte tidligere, sier hun.
Hun oppsummerer et langt samliv:
– Det viktigste er at begge bidrar omtrent like mye, for oss var det i hvert fall ikke så viktig hvem som gjorde hva.