2800 politioppdrag mot barnevernsbarn på ett år
Håndjern, fysisk maktbruk og uniformert politi mot barn. På ett år utførte politiet i Norge 2800 oppdrag for barnevernet. I gjennomsnitt ble politiet tilkalt åtte ganger daglig.
Det viser en undersøkelse foretatt av Stavanger Aftenblad. Ett år etter den såkalte «Alex»saken, har Aftenbladet laget den første nasjonale statistikken over politiets oppdrag for barnevernet. Ti år gamle «Alex» ble pågrepet av flere uniformerte politibetjenter på et barnevernskontor i Stavanger, påsatt håndjern og kjørt av gårde i cellebil.
Etterpå erkjente myndighetene at de ikke har oversikt over barnevernets bruk av politi mot barn og ungdom. Dette selv om regjeringen lovet å se på saken allerede etter den såkalte «Glassjenta»-saken i 2016. Gjennom Aftenbladets innsyn i operasjonsloggene til landets tolv politidistrikter, er det nå klart at politiet til sammen utførte 2800 oppdrag knyttet til barnevernet i 2019.
Politidirektør Benedicte Bjørnland er overrasket.
– Jeg har ikke naermere kunnskap rundt omfanget enn det som presenteres av Aftenbladet. Men slik saken er opplyst, er dette noe vi ser alvorlig på, sier hun til Aftenbladet.
Vil se på samhandlingen
Barnevernloven gir barnevernet anledning til å be politi om bistand når det er «påkrevet», mens politiloven forplikter politiet til å bistå barnevernet. Politidirektøren varsler at Politidirektoratet nå skal se naermere på samhandlingen mellom politi og barnevern. Direktoratet skal se på bevisstgjøring og kompetanse blant politiansatte, rutinene for oppdrag rettet mot barn og hvordan de bedre kan legge til rette for laering.
Men politidirektøren har ingen planer om at direktoratet selv skal føre statistikk over oppdragene for barnevernet.
– Nei, det makter vi ikke nå i første omgang. Jeg kunne ønske meg det. Men vårt loggføringssystem er gammelt, og sammenstilling av informasjon krever en betydelig manuell jobb, sier hun til Aftenbladet.
Bufdir: Behov for oversikt
– Den grundige undersøkelsen Aftenbladet har gjort, gir nyttig informasjon til oss, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Hun erkjenner at det er behov for en oversikt over hvor ofte barnevernet ber om hjelp fra politiet, og vurderer lage dette.
– Da vil vi kunne se om enkelte barnevernsinstitusjoner eller områder i landet ber om mer bistand fra politi enn andre, sier Trommald.
Aftenbladets undersøkelse viser at omfanget av politioppdrag for barnevernet varierer fra distrikt til distrikt (se faktaboks). Det er uklart om dette kommer av at politiet loggfører oppdrag ulikt, eller om barnevernet ber om mer politibistand i enkelte regioner.
Trommald tror en årsak til mange av politioppdragene, er at Norge har åpne institusjoner for barn med saerskilte utfordringer. De er uten sikkerhetspersonell.
– I Norge er det politiet som skal utøve sikkerhetsoppdrag der det er påkrevd, altså når barn er til fare for seg selv eller andre, og det ikke kan håndteres av barnets omsorgspersoner, sier Trommald.
Journalførte 270 oppdrag
Politiet mangler også statistikk på hva som skjer under politioppdragene mot barn. Aftenbladet undersøkte derfor 5000 taushetsbelagte barnevernsdokumenter sendt til fylkesmennene siste halvår av 2019. I dokumentene fant de 270 omtalte politioppdrag, som de har undersøkt naermere og utviklet statistikk på grunnlag av.
Ved seks av ti politioppdrag var politiets maktbruk dårlig beskrevet eller ikke beskrevet i det hele tatt. Likevel fant Aftenbladet bruk av håndjern mot barn journalført 45 ganger, og bruk av uniformerte politibiler 46 ganger. Det ble også journalført bruk av spytthette, skjold, bodycuff, bevaepning og arrest. Ved 100 tilfeller oppsto fysisk kontakt mellom politi og barn. Hver fjerde gang politiet ble tilkalt, oppsto alvorlig bruk av makt.
Mange av barna som var gjenstand for politioppdrag, slet med traumer og psykiske lidelser. Men bare ved 15 prosent av oppdragene gikk det frem at politiet ble informert om barnas sårbarhet.
Ved nesten hvert tredje politioppdrag kan det fremstå som at politiet ble benyttet «for sikkerhets skyld».
– Hvis det skulle vaere tilfelle, er det i strid med regelverket og hvordan politiet skal benyttes, sier politidirektør Benedicte Bjørnland, som forutsetter at barnevernet «gjør samvittighetsfulle vurderinger» og bare tilkaller politiet «når det er strengt nødvendig».