Da Mette og datteren var ute på isen, kom politiet med sirene
– Nå vil datteren min kun huske at politiet kom, og ikke magien, sier Mette Waagsbø. Turen på Nordåsvatnet ble ikke som planlagt.
Sammen med datteren, en venninne og hennes sønn benyttet Mette Waagsbø mandagen til å ta en tur på Nordåsvatnet.
De gikk i dagslys på ettermiddagen, og innerst ved land målte de tykkelsen på isen til mellom 30 og 35 centimeter. Tau og staver hadde de med.
Nordåsvatnet er ett av mange vann der iskvaliteten ikke sjekkes av Bergen kommune. Andre i naerheten hadde fått med seg at det var folk på isen, og ringte til politiet.
– Det kom to politipatruljer, den ene med sirene, forteller Waagsbø.
På hyggelig vis, ifølge Waagsbø, informerte politiet om at de måtte komme på land. Ellers var det flere som ville ringe til politiet.
– Men slikt er jo skremmende for barn, og ydmykende for oss voksne, sier hun.
Mange kontrolleres ikke
Waagsbø er født og oppvokst i området og er tydelig på det ikke er trygg is alle steder på Nordåsvatnet.
– Men mange steder er det tykk og trygg is – og så kan vi ikke benytte oss av det. Da jeg var yngre, var det lov å bruke naturen, og det var magisk å gå på Nordåsen. Nå vil datteren min kun huske at politiet kom, og ikke magien og kunnskapen jeg ønsket å videreføre.
Bymiljøetaten kontrollerer 28 vann i Bergen. 13 er pr. nå klassifisert som «farbare», mens resten er rødmerket. Nordåsvatnet er ett av svaert mange vann som ikke kontrolleres.
– Det er hundrevis av vann i Bergen. Alle vil at vi skal komme og måle deres lokale vann, men vi har ikke mulighet til det. Vi har valgt ut noen vann i hver bydel, sier Trude Jordal, leder for utedrift i Bymiljøetaten.
– Vi har bortvist noen
Politiet sier de har fått mange henvendelser om mennesker som er ute på islagte vann.
– Vi har bortvist noen, sier operasjonsleder Per Algrøy i Vest politidistrikt.
Når de får bekymringsmeldinger, tar de en konkret vurdering i hvert tilfelle.
– Vi rykker ut ved spesielle forhold. Hvis man er på vann som ikke er kontrollert, har man et ansvar for å sjekke selv. De voksne må sikre seg at det er trygt, og de må ha kontroll på barna, sier Algrøy.
– Hadde politiet helst sett at kommunen foretok flere målinger?
– Ja, sett fra vår side hadde det vaert ønskelig. Samtidig er det utrolig mange vann i Vestland. Det krever store ressurser, sier Algrøy.
Personlig ansvar
Om et vann ikke er kontrollert, vil ikke det automatisk si at du ikke kan gå ut på det. Det sier både politiet og kommunen.
Jordal i Bymiljøetaten viser til NVE sin «isskole», som er laget for å øke kunnskapen om å ferdes på is.
– NVE oppfordrer folk til å måle selv. Vi i Bymiljøetaten kan ikke påta oss målinger på alle vann der dette er ønsket. Og vi må vaere helt sikre før vi sier at et vann er farbart. De gangene vi sier at et vann er farbart kommer det fort hundrevis av barn dit, sier hun.
Etaten har daglig seks til åtte personer ute for å merke og kontrollere vann.
– Et skummelt vann
Mette Waagsbø, datteren og resten av turfølget var tilbake på Nordåsvatnet onsdag ettermiddag.
Hun kunne gjerne tenke seg at det ble utarbeidet et kart som viste hvor det er trygt og ikke på Nordåsvatnet.
– Det er kunnskap som går tapt når de som besitter den ikke får bruke og vist den til neste generasjon, sier Waagsbø.
Uteleder Jordal er skeptisk til å gå på Nordåsvatnet.
– Det er et litt ustabilt og skummelt vann med en miks av salt- og ferskvann. Det ville krevd store ressurser å måle der.