Plast fra fiske og oppdrett går i havet: – Et eierløst problem
Holdninger og slurv trekkes frem som årsaker til at havbruksnaeringen, fiskeri og fritidsfiskere fortsatt forsøpler havet.
Fiskeri, havbruk og fritidsfiske bidrar årlig til store mengder marin forsøpling.
Men selv om disse aktørene sier at de er bekymret for marin forsøpling, er det ingen av dem som tar eierskap til problemet.
Det viser en ny rapport som er utarbeidet av konsulentselskapet PWC på vegne av Fiskeridirektoratet.
– Når man ser den totale mengden søppel disse tre gruppene er ansvarlige for, fremstår marin forsøpling i dag som et eierløst problem. Gruppene peker på hverandre som problemet, sier Jørgen Laake i PWC, som har vaert med å skrive rapporten.
Så mye forsøpler de
Ifølge United Nations Environment Programme havner naermere 13 millioner tonn plast i havet hvert år.
20 prosent av dette kommer fra sjøbaserte kilder.
Fra fiskeri- og havbruk er dette som oftest utstyr og redskaper, tapte fiskeredskaper, tau og avkapp.
Fritidsfiskere bidrar til forsøpling ved tap av store mengder ruser og teiner, og bidrar til et såkalt spøkelsesfiske. I 2019 ble det rapportert inn 4000 tapte fiskeredskaper.
Siden 2007 er det anslått at den norske fiskeflåten har sluppet ut 4000 tonn plast, mens det fra havbruksnaeringen slippes ut mellom 16.000 og 29.000 tonn plastavfall i året.
Rapporten trekker frem holdninger og slurv som en viktig årsak til at så mye plast havner i havet.
Det meste av forsøplingen skjer ute på båter og anlegg i sjøen.
Rådgiver i Fiskeridirektoratet, Hilde Sofie Berg, sier rapporten viser at det fortsatt skjer en del ubevisst forsøpling fra naeringsaktørene.
– Taustumper fra fiskeri og havbruk er noe man ofte finner igjen i analyser av strandsøppel. Dette er forsøpling som det faktisk er mulig å unngå. Det virker kanskje ikke mye for den enkelte, men samlet blir det mye, sier hun.
Berg sier tapt redskap fra fritidsfiskere er et mye større problem enn de fleste er klar over. Hun oppfordrer alle til å melde inn tapt redskap via Fiskeridirektoratets app «Fritidsfiske».
– De fleste vet at plastposer har negative konsekvenser for dyrelivet, som vi så med plasthvalen. Spøkelsesfisket er derimot et usynlig problem fordi det foregår på havbunnen. Sannsynligvis fører det til en ganske stor skjult beskatning av fisk og skalldyr, sier Berg.
Plast i havet bekymrer oss
En spørreundersøkelse Opinion gjennomførte i august i fjor viste at folk fortsatt husker plasthvalen som kom svømmende til Vindenes i Øygarden utenfor Bergen med magen full av plast.
Hele 84 prosent svarte at de i stor eller svaert stor grad var bekymret for plast i havet.
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier til BT/E24 at hver enkelt aktør må ta sin del av ansvaret for marin forsøpling.
– Det er kanskje lett å tenke at en taustump eller redskap ikke betyr mye i den store sammenhengen, men hvis mange gjør det, blir det store mengder, sier han.
Ingebrigtsen var med på Fiskeridirektoratets opprydningstokt i fjor der de fant 800 forlatte teiner.
Han strammet også inn regelverket med den såkalte røktingplikten, som slår fast at garn og teiner må tømmes minst én gang i uken. Endringen førte til funn av flere hundre teiner med kannibalisert fisk.
– De siste fem-seks årene har regjeringen brukt nesten én milliard kroner på marin forsøpling. Men vi trenger fortsatt mer kunnskap og bedre tiltak. Her er det et kontinuerlig forbedringsarbeid som må til, sier han.
– Avhengige av rent hav
Kommunikasjonssjef i Sjømat
Norge, Henrik Wiedswang Horjen, skriver i en e-post til BT/ E24 at god avfallshåndtering og forhindring av forsøpling har stått høyt på agendaen i flere år.
– Viktigere enn noe annet er det at vi løser problemet i fellesskap. Vi er først og fremst opptatt av å iverksette tiltak som reduserer eget utslipp av plast og annet avfall, og som sikrer gode mottaksordninger og fortrinnsvis resirkulering av utrangert utstyr. Dernest av å bidra til opprydding.
Horjen sier at medlemsbedriftene tar plastforsøpling på alvor.
– Våre medlemsbedrifter jobber aktivt med tiltak både knyttet til makro- og mikroplast, og er engasjert i ulike prosjekter for å redusere vår del av påvirkningen.