Even (43) løper 70 kilometer i uken i boden. Dette er professorens råd til de som har eller skal kjøpe tredemølle.
Hva bør du tenke på før du kjøper tredemølle? Hvordan gjøre treningen på mølle mer motiverende og hvordan unngå skader? Dette svarer professor ved NTNU.
– Det er nok mange tredemøller som står sånn, enten i en bod, kjeller eller garasje, sier Even Nedberg og åpner døren til sin egen bod.
Ute på plenen ligger det et tykt lag snø. Skjelettet til en trampoline stikker opp av det hvite. Det er lenge til det igjen skal stekes pølser og hamburgere på gassgrillen, som er pakket godt inn for vinteren. Snart høres taktfaste dunk fra boden.
– Det beste er å kunne trene i shorts og T-skjorte om vinteren. Å kunne få løpt på en ordentlig og god måte uten å kle på seg masse tøy, bli kald, bli svett, alt det der.
Møllen er familiens andre. Den første, som de kjøpte fordi de ville ha muligheten til å trene hjemme da barna var små, brukte de mer enn de hadde sett for seg. Til slutt løp de den i stykker.
– Etter hvert har det i større og større grad handlet om å ha muligheten til å trene også om vinteren, både for å kunne holde kontinuiteten i treningen, men også fordi den gjør det mulig å ha litt strukturerte økter hvor man treffer på tempoet og får tatt seg litt ut.
Det er ikke alt ved møllen som er like praktisk, vedgår han.
– Den tar plass. Den lager støy. Det er relativt dyrt hvis du skal ha en mølle som tåler at du løper både fort og mye. Den er tung som fy å ha med seg hvis man skal flytte, men når den først er på plass, så er det ikke noe saerlig med ulemper.
– Ha variasjon i stigning og hastighet
Det finnes både fordeler og ulemper ved å løpe på en mølle.
– Det viktigste er at en bruker tredemøllen til riktig type økter, gjerne økter der en har lyst til å ha litt større kontroll på både belastningen og intensiteten, sier Øyvind B. Sandbakk, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.
På de fleste møller kan du regulere både hastighet og stigning. Det gjør det mulig å holde en konstant belastning sammenliknet med når en løper utendørs. Samtidig kan belastningen fort bli ensidig. Professoren har derfor ett klart råd.
– Ha variasjon i stigning og hastighet. Da får du trent på ulike gir i muskelsystemet og unngår at det blir for ensidig. Det er også fint å veksle mellom å løpe ute og på mølle.
– Med en slik variasjon tror jeg treningen blir mer motiverende.
Bør ha en sterk motor og et solid bånd
Hva bør en så ha i tankene dersom en skal gå til innkjøp av en mølle?
– Det er ikke noe hokus pokus og jeg er heller ingen ekspert på teknologien. Det er et enkelt verktøy, men det er viktig at den har en motor som drar godt, sier Sandbakk.
I tillegg er det viktig at møllen har et solid bånd, forklarer han.
De fleste møller kommer med et sett forhåndsprogrammerte treningsøkter. Noen lar deg programmere inn det du selv måtte ønske.
– Da kan du for eksempel programmere inn en fast økt, og så kjører møllen selv. Da slipper du å tenke og trenger bare å gjøre det den ber deg om.
Effektiv motbakketrening
Har du kjøpt mølle, er det én treningsform den passer saerlig godt til.
– Med en mølle kan du få veldig effektiv motbakketrening, også på steder der man ikke har så mange motbakker. Selv om du ikke har den mest finslipte løpeteknikken, kan du med stigning få en god effekt på hjertet og oppnå ganske høy intensitet uten stor skaderisiko.
– Fordelen er naturligvis at du slipper å løpe ned etter å ha løpt opp, påpeker NTNU-professoren.
Å løpe nedover gir en stor belastning på muskler som man gjerne ikke bruker så mye. Dette er fordi man jobber eksentrisk, som vil si at man bremser. Belastningen blir også stor på ledd.
Starter du i motbakke, er det også en god idé å øke farten underveis.
– Jeg har ganske mange økter der jeg starter med en stigning på ti prosent, for så å gå ned til åtte, seks, fire, to og til slutt flatt. Da starter jeg i motbakke på litt lav hastighet, men får likevel opp pulsen før jeg sakte, men sikkert, kan løpe fortere og fortere. Da har jeg en veldig god følelse på slutten.
– Gull verdt for oss
I boden i Asker anslår Nedberg at han løper rundt 70 kilometer i uken på møllen om vinteren. Da er det greit å kunne gjøre noe annet enn å bare stirre i veggen, eller ned på båndet. Foran hyller med oppbevaringsbokser og kofferter, har han derfor hengt opp en tv.
– Jeg har funnet ut at det er best å se på serier, fordi da trenger du ofte ikke å følge med i like stor grad som hvis du ser på en film. Det er ikke til å legge skjul på at når du holder på med en intervalløkt, så hender det at du ikke får med alt som skjer, sier han og ler.
Møllen har familien nå hatt i åtte år, anslår Nedberg. At den lar ham variere mellom ulike økter også når føret ute gjør det vanskeligere, er en viktig motivasjonsfaktor i treningen.
Han er ikke i tvil om at møllen har vaert en god investering.
– Å kunne holde på her inne om vinteren er gull verdt for oss.