Bare tre land godtar sjødeponi: – Nå må Norge rydde opp
Norge er i selskap med Papua Ny-Guinea og Tyrkia om kontroversiell dumping. Indonesia og Chile sier nei til ny gruvedrift med sjødeponier.
– Norge må rydde opp på hjemmebane, sier Ellen Moore.
Hun er kampanjeleder i Earthworks, en internasjonal organisasjon som arbeider mot miljøeffekter av mineralutvinning.
Regjeringen har de siste årene gitt grønt lys for dumping av såkalte avgangsmasser fra planlagte gruveprosjekter i Førdefjorden og Repparfjorden i Finnmark, til sterke protester fra miljøvernere og naeringsorganisasjoner.
Bare et fåtall land tillater den omstridte praksisen, og Norge er et av dem. Nå setter også Indonesia foten ned mot slike utslipp.
Frist til 2023
I Chile må den eneste gjenvaerende gruvevirksomheten med sjødeponi finne andre løsninger for den såkalte gruveavgangen innen 2023.
Gruveavgang er knust og nedmalt stein som blir igjen etter at de verdifulle mineralene er hentet ut. For å skille ut disse mineralene, brukes det kjemikalier som følger med ut i sjøen.
Ellen Moore i Earthworks mener Norge taler med to tunger i saker om å beskytte det marine miljø. Hun fremhever at Norge holder miljøfanen høyt på den internasjonale arena, gjennom statsminister Erna Solbergs lederrolle i høynivåpanelet for en baerekraftig havøkonomi.
La handling følge ord
– Den norske regjeringen må la handling følge fagre ord når det gjelder å beskytte sjø- og havområder som er truet. Norske myndigheter blir stående stadig mer alene i sin vilje til å ofre verdifulle sjøområder for å sikre inntekter til gruveselskaper, sier Moore.
I Førdefjorden fikk selskapet Nordic Mining i 2015 tillatelse av regjeringen til å slippe ut restmasser med tilsatte kjemikalier. Miljømyndighetene slo fast at samfunnsnytten, saerlig nye arbeidsplasser, er større enn miljøulempene. Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi, mens gruveplanen har hatt lokalpolitisk støtte i vertskommunene.
Nordic Mining har også fått driftstillatelse, men et titall organisasjoner har klaget vedtaket inn for Naerings- og fiskeridepartementet. I Repparfjorden har Nussir ASA også fått tillatelse til utvinning av kobber og utslipp til fjorden, til protester fra blant annet Sametinget.
Denne uken kom meldingen om at Indonesia sier nei til gruveutslipp til sjø.
Indonesia snur
Forbudet er ikke formelt vedtatt ennå, men en talsmann for myndighetene sier til Reuters at «de ikke lenger vil gi tillatelser til sjødeponier i fremtidige gruveprosjekter».
Chile har i praksis også innført stans i tillatelser til sjødeponier, som fra før er forbudt i land som USA, Kina, Russland, Australia og Canada.
«Dette er en stor politisk seier. Det betyr at Chile snart er helt uten gruveanlegg med sjødeponering. Selv om det ikke er en lov som eksplisitt forbyr praksisen, er det allment oppfattet at det ikke blir gitt nye utslippstillatelser», skriver Javiera Calisto i en e-post til BT.
Hun er jurist og arbeider med havmiljø i organisasjonen Oceana.
Ifølge Earthworks har Tyrkia én gjenvaerende gruve med sjøutslipp.
– Etter det jeg kjenner til, foreligger det ingen planer om å gi nye tillatelser i Tyrkia. Norge og Papua Ny-Guinea står dermed alene igjen når det gjelder å si ja til nye prosjekter, sier Moore.
– Kan trekke i nødbremsen
Naturvernforbundet mener Norge ikke kan vaere bekjent av å vaere et av bare tre land som fortsatt tillater sjødeponier.
– Norge er et av verdens rikeste land og er i en god posisjon til å stille strenge miljøkrav til selskaper. Nå sitter det to Venstre-statsråder i regjeringen som skal avgjøre klagene på tillatelser som er gitt til Engebøprosjektet ved Førdefjorden. De har fortsatt sjansen til å trekke i nødbremsen, sier Anne-Line Thingnes Førsund, styremedlem i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.
Får klager på bordet
Venstre-statsrådene hun sikter til, er naeringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
BT har bedt Nybø og Rotevatn om kommentarer, og fått svar på e-post.
På spørsmål om regjeringen vil innføre forbud sjødeponi, viser miljøministeren til avtalen mellom regjeringspartiene. Her fremgår det at ingen nye utslippstillatelser vil bli gitt i denne regjeringsperioden.
«De tillatelsene som allerede er gitt, vil fortsatt gjelde», skriver Rotevatn.
– Venstre protesterte kraftig
I avtalen mellom regjeringspartiene heter det også at konsekvensene av et forbud mot sjødeponier skal utredes. Ifølge Rotevatn har Miljødirektoratet levert sin utredning, og arbeidet er nå til vurdering i Klima- og miljødepartementet.
Statssekretaer Mathias Fischer svarer på vegne av Rotevatn om Venstre og sjødeponier.
Fischer sier utslippstillatelsen til Engebø-prosjektet ble gitt av Høyre/Frp-regjeringen i 2015.
«Venstre protesterte kraftig på vedtaket, både nasjonalt og lokalt, men siden Ap og Sp også har støttet sjødeponi var det ikke noe flertall i Stortinget for en annen politikk. Når en tillatelse først er gitt, kan den ikke uten videre trekkes tilbake igjen», skriver Fischer.
Fischer avviser at Venstres miljøtroverdighet er i spill i saken om sjødeponier.
«Venstre har vaert tydelige hele veien. Men vi har kjempet mot et politisk flertall som har ment noe annet», svarer Fischer.
Naeringsminister Iselin Nybø ønsker ikke å kommentere klagene på driftskonsesjon til Nordic Mining siden saken er til behandling i departementet.
– Gode nyheter
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg hilser meldingen fra Indonesia velkommen.
– Det er veldig gode nyheter at Indonesia slutter med gruvedumping og at Chile gjør det samme innen 2023. Nå er det på høy tid at Solberg-regjeringen innser hvor skadelig gruveavfall er for livet i havet, sier Lundberg.