Ungarns siste regjeringskritiske radiokanal slukker senderen
Klubrádió har klaget til EU-kommisjonen om fremgangsmåtene til Ungarns regjering, men venter fortsatt på en avgjørelse fra EUs konkurransekommissaer.
Ved midnatt natt til søndag mister radiokanal Klubrádió sin sendetillatelse.
Dermed henvises en av de siste, større uavhengige mediene i Ungarn til en tilvaerelse på internett, mens statsminister Viktor Orbán ytterligere styrker sitt grep om EU-landets medielandskap.
– Vi er ett av veldig få medier som er kritiske. Derfor er vi hatet av makten, og den makten kan gjøre hva som helst i vårt land, sier Klubrádiós administrerende direktør, Andras Arato.
Protestene velter inn fra medieorganisasjoner som advarer om en ytterligere svekkelse av demokratiet i Ungarn, hvor
Viktor Orbán åpent har sagt at han ønsker å skape en «illiberal stat».
– Orbáns mål er å dominere mediemarkedet, og Klubrádió er et element i denne lange historien. Det var den siste regjeringskritiske radiokanalen i Ungarn, sier Agnes Urban fra organisasjonen Mertek, som arbeider for økt pressefrihet i landet.
Fikk ikke fornyet tillatelse
Det var Ungarns medieråd som i september bestemte at Klubrádiós sendetillatelse ikke skulle fornyes etter 14. februar. Rådets medlemmer er utnevnt av regjeringspartiet Fidesz, og har makt til å sanksjonere journalister og medier. Ifølge det offisielle regjeringsorganet About Hungary skyldes beslutningen at Klubrádió har brutt sendereglene ved seks tilfeller i løpet av de siste syv årene – inkludert kringkasting uten tillatelse i 2014.
Andras Arato innrømmer at kanalen to ganger i 2017 brøt tidsfristen for lovpliktige rapporter om hvor mye sendetid som blir brukt på for eksempel studioprat og ungarsk musikk. Han mener at det er urimelig at det skulle vaere nok til at det er kroken på døren.
Radiokanalen anket kjennelsen til en domstol, med henvisning til at regjeringsvennlige radiokanaler ifølge Arato har gjort samme feil, uten at det har fått konsekvenser for disse. Tirsdag denne uken avgjorde domstolen at inndragelsen av sendetillatelsen var lovlig.
I et svar til nyhetsbyrået AP skriver det ungarske medierådet at de ikke opererer politisk, og at de derfor «avviser slike anklager».
Ifølge Europarådets menneskerettskommissaer, Dunja Mijatovic, er Klubrádió derimot offer for en nylig endret medielovgivning.
– Nok en stemme stilner i Ungarn. Nok en trist dag for pressefriheten, skriver Mijatovic på Twitter.
Strammet grepet om mediene
Klubrádió har sin base i hovedstaden Budapest, og er ikke minst populaer blant venstreorienterte og liberale lyttere. Andras Arato kaller stasjonen uavhengig og uten noe fast politisk tilhørighet.
– Vi er kritiske overfor makten. Vi støtter demokratiske kontrollmekanismer. Vi aksepterer ikke dette såkalte illiberale demokratiet, sier han.
Landets sterkt nasjonalkonservative statsminister, Viktor Orbán, skryter gjerne av at ingen journalister sitter fengslet i Ungarn, slik man ellers ser i blant annet Tyrkia, og at ingen journalister er drept. Det finnes imidlertid andre metoder for å innsnevre pressefriheten og pressemangfoldet.
Disse metodene har Orbán flittig benyttet seg av siden han kom til makten i 2010.
Først trakk statlige annonsører seg, og så fulgte private annonsører raskt etter, av frykt for å bli straffet med økte skatter eller å miste kontrakter, mener Andras Arato. Klubrádió overlevde ved hjelp av donasjoner fra lyttere.
I Ungarn er staten og dens selskaper den største annonsøren, og på denne måten holder man regjeringsvennlige medier i live, sier Agnes Urban. Hun mener at dette vrir mediemarkedet i regjeringens favør.
Press ikke lenger nok
Også i 2011 avviste det ungarske medierådet en forlengelse av sendetillatelsen til Klubrádió. Flere rettssaker fulgte, og kanalen vant disse. Det var store internasjonale protester. Kanalens ledelse ble tatt imot i Europaparlamentet og i den amerikanske hovedstaden. Det gjorde inntrykk på Viktor Orbán, sier Agnes Urban. I 2013 fikk kanalen derfor innvilget ny sendetillatelse.
– Den gang var ikke Orbán like konfronterende som han er i dag. Det internasjonale presset var nok i 2013, men ikke i 2021, sier hun.
I årene som fulgte ble medier kjøpt opp av personer og selskaper med tilknytning til regjeringspartiet Fidesz. I 2016 ble landets største opposisjonsavis, Népszabadság, kjøpt opp av Orbán-støtter i Østerrike og lagt ned. I 2018 kjøpte et fond styrt av blant annet Orbáns tidligere advokat nesten 500 lokale medier fra saerlig utenlandske eiere.
Målsettingen til fondet Kesma var å skape en offentlig diskurs basert på «nasjonale verdier». Det var en handel som ifølge Human Rights Watch omgikk konkurranseregler og reelt satte en stopper for mediemangfoldet i Ungarn. I juli 2020 ble sjefredaktører ved den store nettavisen Index sparket av eieren, som har forbindelser til regjeringen. Deretter sa nesten alle ansatte opp i protest.
Ber EU ta grep
Samme år falt Ungarn til en 89. plass av 180 på den globale pressefrihetsindeksen fra Reporters Without Borders. Før Viktor Orbán kom til makten lå Ungarn rangert som nummer 23 på samme liste. I dag har landet EUs klart mest konsentrerte mediemarked, og fra søndag av er den kommersielle underholdningskanalen RTL og dens daglige nyhetssending «det siste vernet for Ungarns pressefrihet», sier Anges Urban.
Både Human Rights Watch, den globale medieorganisasjonen IPI og Open Democracy oppfordrer EU til å ta grep.
«Om en slik modell kan fungere like under EUs nese i Ungarn, så kan den fungere hvor som helst», skriver Open Democracy.
I likhet med Ungarn har også Polens nasjonalkonservative regjering gjort landets offentlige kringkaster til en propagandakanal for regjeringen. Også i Polen har man annonsert mediereformer som antakelig vil begrense pressefriheten i landet.
Mertek og Klubrádió sendte klager til EUs danske konkurransekommissaer, Margrethe Vestager, både i 2016 og 2018. Den første om landets offentlige TV-kanal, den andre om statlig annonsering, markedsvridning og mediekonsentrasjon, sier Anges Urban. De venter fortsatt på en avgjørelse.
– Jeg respekterer Vestager høyt, men jeg forstår ikke hvorfor de ikke er mer aktive, sier hun.
«Bekymringsvekkende»
En talsperson for EU-kommisjonen sier at man er i gang med å se naermere på beslutningens implikasjoner for EU-lovgivningen, og at man «ikke vil nøle med å handle om det er mulig og nødvendig».
Vera Jourova, visepresident for EU-kommisjonen med ansvar for verdier og gjennomsiktighet, kaller situasjonen i Ungarn «veldig bekymringsvekkende». På et digitalt møte med danske medier torsdag forklarte hun at hun senere samme dag ville sende et brev til Ungarns regjering. Hun sier at den tekniske beslutningen om sendetillatelsen til Klubrádió stilner et veldig viktig medium. Det er mindre klart om EU-kommisjonen faktisk kan gjøre noe med saken.
En prosedyre mot overgrep mot europeiske verdier etter EU-traktatens artikkel syv «fører ingen steder, for sanksjoner krever enstemmighet» blant EUs 27 medlemsland, sa Vera Jourova. Og her holder Polen et beskyttende veto over Ungarn. En ny mulighet for å sanksjonere brudd på rettssikkerheten i et medlemsland må vaere forbundet til EU-budsjettet og må først prøves ved EU-domstolen. Ifølge Vera Jourova mener Margrethe Vestager at konkurransereglene ikke kan anvendes i dette tilfellet.
– Jeg er i en konstant og litt frustrert debatt med Margrethe Vestager, sa Vera Jourova torsdag.
På spørsmål om saken kunne plasseres under konkurranseregler, sa Vestager ifølge Jourova at saken er for liten til at EU kan gripe inn.
Andras Arato mener at det europeiske samfunnet har gått glipp av mange anledninger til å gripe inn overfor Viktor Orbán i det siste tiåret.
– Denne såkalte illiberale regjeringen handler i strid med de europeiske verdiene, så hvorfor får det fortsette uhindret, spør han.