Det er ikke synd på meg heller, Tina!
Jeg gjør akkurat det samme som du gjør, bare med barn.
IBT 9. februar skrev Tina Brok om reaksjonene hun får som frivillig barnløs i 30-årene. Jeg skjønner ikke hvor all den negativiteten kommer fra. Det er 2021, og det er fritt frem å få barn eller ei. Kvinner har i dag mye mer å gjøre enn å føde barn.
Jeg har flere venner av begge kjønn som er frivillig barnløse og trives med det. Men de fleste har en ting til felles: De sammenligner seg selv med oss som har valgt å få barn.
JEG RESPEKTERER DITT valg, Tina. Nei, det er ikke synd på deg som ikke vil ha barn. Men jeg forstår at du får reaksjoner på grunn av måten du fremstiller dine holdninger på. For du sammenligner stadig deg selv som barnløs med oss som har barn, og denne sammenligningen setter oss ikke et et godt lys.
SLIK DU BESKRIVER foreldre, skulle jeg vaert en sliten mor uten frihet, som ikke har råd til hus eller bil. Jeg er lenket til barnet mitt og kan ikke forlate leiligheten uten å drasse halve huset og en skrikende unge med meg. Jeg må ha ødelagt kroppen min gjennom fødsel, og jeg er dypt ulykkelig og bitter på glade barnløse som deg, som kan bruke sin tid på Netflix og en god natts søvn.
Hva forventer du å høre tilbake, når du fremstiller dine valg på en slik måte? At jeg skal si meg enig og beundre ditt liv? Eller at jeg skal bare scrolle forbi når du bastant påstår at venner som har barn, virker ulykkelige og stresset?
FOR DET ER faktisk ikke synd på meg heller. Jeg gjør akkurat det samme som du gjør, bare med barn. Du skriver at du ville ha vaert en mor som ikke var til stede. Jeg føler jeg er mor nok.
Man trenger ikke vaere perfekt for å vaere en bra mor. Jeg har fått meg masterutdanning, hus, bil og god økonomi. Med barn, uten mann. Uten å bruke venner som barnevakt i hytt og pine. Venner hjalp meg, og jeg hjalp dem med deres barn. Det er en vinn-vinn-situasjon.
JEG HAR REIST, og jeg har sett ting og opplevd ting jeg aldri hadde opplevd uten barn. Jeg hadde aldri blitt til noe, uten motivasjonen barnet mitt gir meg. Ja, jeg er veldig stolt av henne og meg selv. Skulle bare mangle.
Og jeg liker ikke å høre at du kaller andres barn for «forgylte baesjemaskiner», og antyder at vi som foreldre ikke fortjener å vaere stolte over barna våre.
VET DU HVA, Tina: Jeg vil ha ett barn til. Jeg er på din alder og har voksent barn nå. Livet mitt vil vel bli et mareritt om jeg får et barn til? Sannheten er at det var så gøy at jeg vil oppleve det en gang til.
Jeg skjønner at vi mødre burde syte mindre, men til tider er det ikke bare-bare å vaere mor. På samme måte som det ikke alltid er så enkelt å vaere kjaereste, datter eller arbeidstaker. Alt har sine positive og negative sider.
DU FREMMER DINE poeng ved å påpeke utelukkende negative sider ved det å vaere mor, og utelukkende positive sider ved å vaere barnløs. Kanskje det er bedre å fremstille dine valg på en mer balansert måte?
Til syvende og sist har ingen noe med hvorfor du ikke har barn. På samme måte er det med mitt valg om å få barn.
En versjon av dette innlegget ble først publisert på innsenderens blogg, lenalykke.blogg.no.