Marte Michelet beklager
– Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sier Marte Michelet.
Da Marte Michelet holdt på å gjøre seg ferdig med sin første bok om jødeutryddelsen i Norge, «Den største forbrytelsen», fikk hun et dokument. Det var en kopi av et brev historikeren Ragnar Ulstein hadde sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen i 1978.
Én setning var streket under i dokumentet:
«Ei av mine kjelder, Gunnar Sønsteby, har hevdet at han fekk beskjed om jødeaksjonen cirka 3 måneder før den var satt i verk.».
Skapte rabalder
Fire år etter at hun så denne setningen for første gang, kom Michelet med boken «Hva visste hjemmefronten?», med undertittel: «Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet».
Boken satte fyr på den norske offentligheten. Arnfinn Moland, tidligere leder ved Norges Hjemmefrontmuseum, mente følgene av Michelets bok var dramatiske: «Flere tiår med forskning, innsikt og forståelse ligger tilbake i ruiner.».
– Selv om jeg gjorde noen feil i det som var et omfattende arbeid, står «Hva visste hjemmefronten?» støtt. Det er veldig viktig å avdekke hva slags behandling jødene i Norge faktisk ble utsatt for, sier Michelet.
– Jeg har vaert naiv
Søndag skal Marte Michelet vaere med på arrangementet «Barnebarnas blikk på krigen» under Bergen Internasjonale Litteraturfestival.
Da hun for alvor begynte å jobbe med jødeutryddelsen i Norge for snart ti år siden, trodde hun ikke krigen fortsatt ville vekke så sterke følelser.
– Jeg trodde den nødvendige distansen var der nå, at man kunne pirke borti heltefortellingene. Jeg har vaert naiv, sier Michelet.
– Men samtidig har jeg gjort noen feil som jeg har behov for å beklage, fortsetter Michelet.
Antijødiske holdninger
Arbeidet med «Hva visste hjemmefronten?» startet med at hun ble kjent med et intervju Ragnar Ulstein hadde gjort med Gunnar Sønsteby. Han døde i 2012 som Norges høyest dekorerte borger, og i intervjuet fortalte Sønsteby at han visste om tyskernes planer om å deportere de norske jødene flere måneder før det skjedde. I alt Michelet hadde lest om deportasjonen av norske jøder høsten 1942 var det blitt fremhevet at aksjonen kom plutselig, uten forvarsel, og at motstandsbevegelsen likevel gjorde alt i sin makt for å redde jødene. Ifølge boken «Hva visste hjemmefronten?», ble sentrale motstandsfolk varslet langt tidligere enn vi har trodd.
Hun skriver om antijødiske holdninger både i hjemmefronten, London-regjeringen, den illegale pressen og i kirken. Michelet mener at disse holdningene bidro til den manglende innsatsen for jødene.
– Jeg har gått for langt
Et annet tema i boken er hvilken rolle profitt spilte i fluktapparatet.
Mange har reagert på fremstillingen av Carl Fredriksens Transport, som reddet mellom 800 og 1000 flyktninger over til Sverige i 1942 og 1943.
Alf T. Pettersen var med å lede transporten sammen med konen Gerd. I et innlegg i Aftenposten omtalte Pettersens sønn kapittelet om Carl Fredriksens Transport som en «røverhistorie». Nå ønsker Michelet å beklage deler av dette kapittelet.
– Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt, sier hun.
– Sønnen til Alf T. Pettersen kaller dette kapittelet for en «røverhistorie». Er det en røverhistorie?
– Nei, det er det ikke. En del av det etterkommerne deres har reagert på, er allerede blitt rettet eller tatt ut i nyere utgaver av boken, men jeg har ikke gått offentlig ut og beklaget. Det vil jeg gjerne gjøre nå. Jeg forstår at dette har vaert en belastning for etterkommerne av Pettersen og Larsen, som opplever sine fedre og bestefedre som uthengt, og jeg er oppriktig lei meg for det, sier Michelet.
– Støttes ikke av kildene
– Det viktige for meg har vaert å vise frem noe som har vaert helt ukjent for nordmenn, nemlig at svaert mange jøder ble presset for penger under flukten til Sverige. For dét ble de. Men det sentrale var aldri å peke ut nøyaktig hvem som tjente penger på flukten. Det er min feil at dette har blitt en betent diskusjon om navngitte personer, sier Michelet.
Hun ønsker også å beklage en feil hun gjorde i arbeidet med arkivmateriale knyttet til nevnte Reidar Larsen, der hun har feiltolket to håndskrevne brev skrevet av en annen Reidar.
– Her har jeg gjort en fatal feiltolkning. Etterkommerne gjorde oppmerksom på hvordan dette egentlig hang sammen. Feilen er rettet opp i den siste utgaven som kom av boken, men jeg har også behov for å beklage dette offentlig. Begge disse beklagelsene burde ha kommet tidligere, sier hun.
Kom med «motbok»
Debatten rundt «Hva visste hjemmefronten?», som kom ut høsten 2018, ble vekket til live igjen i fjor. Da kom boken «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?», skrevet av historikerne Bjarte Bruland, Elise B. Berggren og Mats Tangestuen.
De problematiserer mange av funnene til Michelet. De skriver for eksempel at ingen andre kilder støtter Gunnar Sønstebys påstand om at han fikk varsel om aksjonene mot jødene flere måneder i forveien.
De mener også å ha funnet mange direkte feil i boken.
– Summen av disse feilene er at sentrale konklusjoner i «Hva visste Hjemmefronten?» ikke støttes av kildematerialet, sa Berggren og Tangestuen til TV 2 da boken kom ut.
Marte Michelet har siden desember jobbet med et omfattende tilsvar til «motboken», som skal publiseres på nett av fagtidsskriftet Prosa så snart det er klart. Hun ønsker ikke å gå inn på hva som kommer til å stå i tilsvaret – hun mener det er såpass omfattende at det er vanskelig å trekke ut enkeltting nå.
– Men jeg er dypt uenig i deres fremstilling av min bok og det arbeidet jeg har gjort, og jeg kommer til å tilbakevise svaert mange av anklagene som er
Det har hendt at jeg har angret litt på at jeg bega meg inn i dette vepsebolet. Marte Michelet, forfatter
rettet mot meg, sier hun.
Hun mener forfatterne har opptrådt lite konstruktivt i debatten som har fulgt.
– De hevder blant annet at det er feil i 19 prosent av fotnotene mine, men selv etter gjentatte henvendelser nekter de å fremlegge noen som helst dokumentasjon på det, hevder Michelet.
– Kan dokumentere hver feil
I et svar til Michelet skriver forfatterne av «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?»:
«Vi ser frem til Michelets svar i Prosa og håper at den kan bidra til en interessant historiefaglig debatt.»
De skriver at Gyldendal kontaktet dem i desember og spurte om de kunne få lister over hva som var feil i noteapparatet. Forfatterne tilbød dem et møte der de kunne vaere behjelpelige med deres gjennomgang av Michelets bok og at dette møtet ble konstruktivt.
Videre skriver de:
«På møtet ga vi forlaget kilder og informasjon om hvordan vi hadde gjennomført fotnotegjennomgangen. Dessuten råd om hvordan de burde gjennomgå fotnotene i «Hva visste hjemmefronten?». På spørsmål om å få utlevert våre arbeidsnotater tilknyttet feil i noteapparatet, forklarte vi at det er lite hensiktsmessig, ettersom dette er et arbeidsdokument på 56 sider som vil fremstå som lite tilgjengelig for andre. Vi forklarte videre at om målet er å rette opp i feilene i «Hva visste hjemmefronten?» er disse betydelig mer omfattende enn hva vi har avdekket i fotnotegjennomgangen. Forlaget opplyste at de alt hadde ansatt personer til å gå gjennom Michelets noteapparat, og vi tilbød vår bistand i dette arbeidet. Vi har siden ikke hørt fra Gyldendal. Vi kan naturligvis dokumentere hver eneste feil vi har påpekt i boken.»
– Har hendt jeg har angret
Reidar Mide Solberg, forlagssjef for sakprosa i Gyldendal forlag, bekrefter at forlaget jobber med en gjennomgang av noteapparatet og har etterlyst dokumentasjon fra forfatterne av «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?». Han skriver dette i en e-post: «Vi vil korrigere faktiske feil, og i samråd med Marte Michelet foretar vi nå en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om «Hva visste hjemmefronten?». Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei. Vi tar motboken på alvor, og leser den grundig og kildekritisk.»
Har også fått ros
Marte Michelet har fått mye kritikk for «Hva visste hjemmefronten?», men hun har også fått mye ros for å utfordre etablerte sannheter og for sitt kritiske perspektiv.
Hun mener mye av kritikken boken er blitt utsatt for siden den kom i 2018 har vaert preget av forsøk på å diskreditere henne.
– Bokens ubehagelige funn kan dermed tvinges bort. Jeg har gjort noen feil, som skal og må beklages, men jeg er ingen juksemaker, sier Michelet.
– Har du noen gang angret på at du skrev boken?
– Jeg er trygg på det jeg har bidratt med og på viktigheten av boken. Men, det er klart, det er tøft å stå i en sånn storm. Det har hendt at jeg har angret litt på at jeg bega meg inn i dette vepsebolet.