25.000 FOR EN JAKKE:

Førde-firma syr klaer av torsk, laks og steinbit.

Jakkene vil koste rundt 25.000 kroner. Vi er i samme markedet som produsenter av alligatorskinn.

Børje Møster i tekstil- og konfeksjonsbedriften Tekon AS i Førde

– Du må jo helst like å skille deg ut for å gå med dette, sier Silja Masdal Øksendal.

18-åringen stiller villig som modell ved elvebredden i Førde. Både buksen og vesten er av lakseskinn.

Den moteinteresserte sunnfjordingen synes antrekket er kult.

– Jeg håper det kan bli hipt å gå med klaer av fiskeskinn, sier hun.

Fashion fra fjorden

Vesten og buksen er sydd hos Coastwear, et lite foretak med ambisjoner om å bli Norges første kommersielle produsent av fiskeskinn-klaer.

Eier Børje Møster tar imot BT i en mørk blå lakseskinn-blazer i lokalene til tekstil- og konfeksjonsbedriften Tekon AS i Førde.

– Mange tror det er slangeskinnsjakke jeg går med. Mønsteret er jo ganske likt, sier Møster.

Råsterkt steinbitskinn

– Men det fine med garvet fiskeskinn er at det er et biprodukt fra industrien, i motsetning til langreist skinn fra alligatorer, slanger og andre dyr som kan vaere utryddingstruet, sier han.

På stativet henger det jakker i brunt, grått og blått laget av torsk og laks. Utstillingsbordet bugner av vesker, puter og skipssekker, og noen av produktene er laget av skinn fra en av sjøens storkjeftede skapninger.

– Steinbitskinn er sterkere enn kenguruskinn. Det er veldig kompakt, sier Møster.

Det trengs rundt 30 fiskeskinn for å lage en jakke.

Fiskeskinn er en råvare som er lite utnyttet. Noe brukes til utvinning av gelatin. Det er likevel bare en svaert beskjeden del av skinnet fra filetproduksjonen som går til videreforedling på garverier.

Under 2. verdenskrig ble skinn fra steinbit, torsk, sei, hyse og lange utnyttet til å lage sko med tresåler i Norge.

– Det sies at fiskeskinnet holdt lenger enn tresålene, sier forsker Silje Kristoffersen ved Nofima, et institutt for naeringsrettet forskning innen akvakultur, fiskeri og mat.

Fra kondomer til miniskjørt

Men utnyttelsen av fiskeskinn har lang historie, ifølge Kristoffersen, som har skrevet om fiskeskinn og fashion i bloggen sin. De første kondomene i Europa var også laget av fiskeskinn og dyretarmer. Åleskinn er blitt brukt som skibindinger og skinn fra hai som sandpapir.

– Et nettverk av tråder med rette fibre gjør garvet fiskeskinn til et sterkt materiale som egner seg godt til klaer, sier Kristoffersen.

Det lett bedervelige råstoffet blir forvandlet til et slitesterkt skinnprodukt under garvingen.

I nyere tid har enkelte designere laget bikinier, miniskjørt, støvletter og vesker av skinn fra oppdrettslaks, og fiskeforsker Kristoffersen gleder seg over en gryende interesse i Norge for å utnytte materialet.

Nystartede Norskin i Fauske bearbeider også fiskeskinn før det sendes til garverier i utlandet.

Mesteparten av skinnet som blir utnyttet i Norge, må sendes til garving på Island. Sjømatgiganten Lerøy er blant eksportørene.

Tapt kunnskap

– Det er nokså paradoksalt at fiskerinasjonen Norge ikke har klart å holde skikkelig liv i denne tradisjonen og mye kunnskap er dessverre gått tapt. Men nå er jeg mer optimistisk enn på lenge, sier Kristoffersen.

Nå har Møster og Coastwear den første «kolleksjonen» av prototyper klar. En markedsundersøkelse skal avklare og finne ut om det finnes kjøpere og betalingsvilje for produktene.

– Vi må skape et marked, sier han.

Prismessig henvender de seg til en nokså kjøpesterk kundegruppe.

– Jakkene vil koste rundt 25.000 kroner, sier Børje Møster, før han tilføyer:

– Vi er i samme markedet som produsenter av alligatorskinn.

Men selv om prisen er nokså stiv, tror Møster det finnes kjøpere der ute, saerlig blant folk som er opptatt av miljø, baerekraftig forbruk og god ressursutnyttelse.

Det tror også Nofimaforsker Silje Kristoffersen.

– Hvis designet er godt og man kan klarer å selge historien til produktene, bør sjansene vaere gode. Dessuten er ikke produktene så dyre. Det er snakk om en engangsinvestering. En Marc Jacobs-veske er ofte dyrere enn en veske laget av lakseskinn, sier hun.

Selv får Nofima-forskeren mye oppmerksomhet for sin egen knallgule veske av lakseskinn designet av EBN Studio i Bodø.

– Jøss, er det lakseskinn, er den spontane reaksjonen fra mange folk jeg møter.

– Mye større på Island

Kristoffersen mener vi bør gjøre som vårt nordiske nabofolk i vest.

– Jeg reiser en del på Island, og der er dette mye større. Der ser du også mange menn med slips av fiskeskinn, sier Kristoffersen.

I systuen i Førde er Ashraf Harjo i full gang med sømmene på en ny bukse av torskeskinn.

Harjo har vaert skredder i 15 år og kom til Norge fra Syria for seks år siden.

– I Syria sydde jeg mest skjorter og barneklaer, så dette er definitivt annerledes.

– Pågangsmot

Sammen med kollega MalinCharlotte Ødemark jobber Harjo for bedriften Tekon, og er leid inn av Coastwear for å lage de første produktene.

Eier og daglig leder Kristine Wallevik sier det er et spennende initiativ.

– Møster har et pågangsmot som er misunnelsesverdig, sier hun.

Det kommunale naeringsfondet Sunnfjord Utvikling har gitt økonomisk oppstartsstøtte til Coastwear.

– Vi får ikke akkurat mange søknader om å begynne produksjon av fiskeskinnsklaer, sier daglig leder Rolf Sanne-Gundersen.

Noen av prosjektene naeringsfondet har gitt støtte til er blitt suksesser, som det digitale strømselskapet Tibber. Andre har klart seg rimelig godt, mens noen prosjekter aldri kom ut av startblokken.

Fridykking og strandrydding

– En ting er sikkert; vi skal ikke avfeie ideer som urealistiske. Hvis Coastwear lykkes, vil det kunne bli en spennende nyetablering i regionen, sier han.

Børje Møster er en sjøens mann, kystskipper, akvatekniker og mangeårig fridykker. Han var med å starte Frivannsliv, som i dag er landets største forretning for fridykkerutstyr.

– Jeg har vaert opptatt av sjøen fra jeg var en neve stor, sier han.

Den allsidige naturverneren og gründeren er også skulptør, og har tidligere bygget en seilbåt av elgskinn. Modellen av havskilpadde på Kon-Tiki Museet er også signert Børje Møster. I fjor avsluttet han et to år langt tokt langs norskekysten for å rydde plast.

– Jeg må jobbe med ting som inspirerer meg – noe som gjør at jeg gleder meg til å stå opp om morgenen, sier bergenseren.

Nå er utnyttelse av fiskeskinn noe av det han gløder mest for.

– Skinn fra steinbit og torsk er allsidig, tynt og delikat. Og akkurat nå er jeg veldig spent på hvordan den torskebuksen blir, sier Møster.

I Syria sydde jeg mest skjorter og barneklaer, så dette er definitivt annerledes.

Ashraf Harjo

Silja Masdal Øksendal i bukse og vest av grått lakseskinn. – Jeg går gjerne med dette antrekket ved en festlig anledning, sier 18-åringen.

Eier og daglig leder Kristine Wallevik (til h.) i Førde-bedriften Tekon samarbeider med Møster og Coastwear om produksjonen av fiskeskinnsklaer. Her er Wallevik sammen med en av sine ansatte, MalinCharlotte Ødemark.

Dette er ikke skinn fra eksotiske dyr, men fra laks, torsk og flekksteinbit. Det finnes både mykt og fint skinn og varianter med grovere overflater og åpne skjell. Det brukes lin i kombinasjon med fiskeskinn i klaerne.

Før fanget han steinbit og breiflabb med harpun under fridykking. Nå vil Børje Møster skape butikk av fiskeskinn.

Ashraf Harjo synes det er spennende å lage klaer av torskeskinn. – Det er første gang jeg syr i slikt materiale, sier han.

En skipssekk i skinn av flekksteinbit er snart ferdig.

Det trengs to hele fiskeskinn for å lage én kortholder.