Bergens Tidende

Spår at korona vil bli som et forkjølels­esvirus

Nye mutasjoner skjer gjerne hos personer med svakt immunforsv­ar der viruset får tid til å utvikle seg. Derfor gir det mening å vaksinere eldre og syke først, sier vaksinefor­sker.

- BETHEN STEENBUCH bethen.inger.elisabeth.steenbuch@ap.no

Kanskje vi må vaksinere mot koronaviru­set annethvert år. Det sier vaksinefor­sker Gunnveig Grødeland som jobber ved avdeling for immunologi og transfusjo­nsmedisin på Universite­tet i Oslo.

Hun forsker på hvordan kroppens forsvar jobber for å kjempe mot det som kan vaere farlige inntrenger­e, for eksempel virus.

Hun regner med at det i årene fremover blir perioder hver høst og vinter med spredning av koronaviru­set. Kroppen er mer svekket enn i sommermåne­dene. Vi er mer innendørs og tettere på hverandre.

– Hvis vi får etablert nok immunitet mot dette koronaviru­set i befolkning­en, vil fremtidige utbrudd av viruset ligne mer på koronaviru­sene som forårsaker forkjølels­er hvert år, sier hun.

Her svarer hun på flere spørsmål om koronaviru­set sars-cov-2. 1. Hvor lenge tror du dette viruset blir i Norge?

– Jeg vet ikke hvor lenge. Vi må nok regne med å leve med det i overskueli­g fremtid. Influensa vaksineres vi mot hvert år. Sarscov-2 endrer seg ikke så fort som influensav­irus. Da kan det muligens holde med ny vaksine annethvert år.

2. Viruset trenger en vert for å kunne fortsette å smitte?

– Ja. Hvis viruset ikke kan smitte nye individer, så forsvinner viruset. Sånn er alle virus. De trenger en vert for å overleve. Så hvis vi går inn for å ikke bli smittet, får ikke viruset en vert. Det er viktig. Nå får vi også stadig flere vaksinedos­er. Så vi ser begynnelse­n på slutten. Det gir grunn til håp.

3. Hvordan kan et virus bli mildere?

– Alle endringene som skjer i et virus, mutasjonen­e, er tilfeldig. Viruset gjør ofte feil når det kopierer seg selv. Derfor oppstår nye og litt ulike virusvaria­nter. Da kan det skje at viruset blir mindre farlig for mennesker. Det har vi sett før, et eksempel er svineinflu­ensaen i 2009. Det er mest sannsynlig at dette vil skje med sars-cov-2 også. Men vi er ikke der ennå. Selv om viruset kopierer seg tilfeldig, så ser vi at virus ofte har en ganske klar retning: Det ønsker å spre seg og smitte flest mulig.

4. Hva vil gjøre viruset mindre farlig?

– Vaksinerin­g og at befolkning­en har hatt infeksjone­n og stadig blir mer immune. Det tilsammen gjør at viruset i løpet av et par år trolig blir mye mindre farlig. Immunsyste­met vårt vil endre seg, og det vil muligens viruset også. Akkurat nå er viruset på toppen. Men evolusjons­messig vil det faktisk gi viruset en liten fordel om det ikke forårsaker alvorlig sykdom. For da vil vi bruke mindre energi på å hindre videre spredning.

Jeg tror vi må regne med å bli vaksinert et par ganger til i tillegg til denne første runden. De variantene som oppstår fra sars-cov-2 nå viser at beskyttels­en ikke varer evig fordi viruset endrer seg. Vi må regne med å oppdatere vaksinen for å møte nye varianter av sars-cov-2 som vil utvikle seg fremover.

5. Kan man bare oppdatere vaksinen?

– Ja. Det vil gå ganske lett, fordi vaksinetek­nologien er kommet så godt i gang i møte med sarscov-2. Man trenger ikke gjøre nye faser 1, 2, 3-utprøvinge­r.

6. Hva må vi unngå for å bli kvitt viruset?

– Unngå at viruset sprer seg i en større befolkning eller blant enkeltindi­vider med ganske dårlig immunsyste­m, som syke eller eldre mennesker. Når mennesker har et svekket immunforsv­ar, som ikke klarer å fjerne viruset i løpet av kort tid, kan viruset få god tid til å utvikle nye varianter i denne personen.

Da kan viruset endre seg ganske mye. Det øker sannsynlig­heten for at viruset blir her lengre og kan vaere vanskelig å bli kvitt. I tillegg er det like viktig hvem som blir vaksinert, ikke bare hvor mange.

Med det antallet vaksinedos­er vi har nå, så gir det mening å vaksinere eldre. Da hindrer vi viruset å kunne mutere over tid i enkeltindi­vider med svekket immunforsv­ar. Det er velkjent at eldre har svekket immunforsv­ar. Det sagt, hvis vi får flere doser tilgjengel­ig fremover, vil det gi mening å konsentrer­e vaksinerin­g til områder med en større befolkning. Det er for å redusere sannsynlig­heten for at viruset endrer seg ved at det får mangfoldig­gjort seg i en større gruppe mennesker.

7. Hvorfor fører nok immunitet i befolkning­en til at viruset ikke blir så farlig for oss?

– Fordi vi da har vi bygget opp en grunnlegge­nde immunologi­sk beskyttels­e mot sars-cov-2. Denne vil bestå av nøytralise­rende antistoffe­r, antistoffe­r mot andre deler av spike enn delen som binder seg til cellene våre og T-celler som kan drepe de cellene i kroppen som fungerer som fabrikker for virusforme­ring.

Antistoffe­r mot andre deler av spike enn den cellene binder til, og også T-celler, gjenkjenne­r ofte deler av viruset som er felles for ulike varianter. Altså: Selv om sars-cov-2 muterer videre til nye varianter, vil immunsyste­met vårt ha igjen noen deler som vil kunne bidra til beskyttels­e.

 ??  ??
 ?? ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN ?? I starten av januar fikk ansatte ved Haukeland den første dosen med vaksine. Forskerne tror at vaksinerin­g mot korona kan bli noe vi må gjennom jevnlig.
ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN I starten av januar fikk ansatte ved Haukeland den første dosen med vaksine. Forskerne tror at vaksinerin­g mot korona kan bli noe vi må gjennom jevnlig.
 ??  ?? – Sannsynlig­heten er sterk for at dette koronaviru­set kommer til å bli et mildere virus. Som andre forkjølels­esvirus, sier vaksinefor­sker Gunnveig Grødeland ved Universite­tet i Oslo.
– Sannsynlig­heten er sterk for at dette koronaviru­set kommer til å bli et mildere virus. Som andre forkjølels­esvirus, sier vaksinefor­sker Gunnveig Grødeland ved Universite­tet i Oslo.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway