Bensinstasjonene vegrer seg for å satse på hurtigladere
Store ulønnsomme investeringer stopper bensinstasjoner fra å bygge hurtigladere.
Høy risiko og lav inntjening. Det oppgir de fleste bensinstasjoner som hovedgrunn til at de ikke investerer i hurtigladere. Det viser en undersøkelse blant medlemsbedriftene som Virke Servicehandel har gjort blant egne medlemmer.
Åtte av ti av de spurte forhandlerne forventer en økning i etterspørselen etter ladetjenester de naermeste månedene.
Men hele 80 prosent sier at de tror det er lite eller helt usannsynlig at de vil etablere ladetjenester.
Høye etableringskostnader
Åse Bomann-Larsen er eiendomssjef i drivstoffkjeden Circle K. Hun kjenner seg igjen i tallene fra undersøkelsen.
Syv av ti som ikke har etablert hurtiglading sier i undersøkelsen at de neppe vil gjøre det, fordi utgiftene til graving, kabling og nye nettstasjoner gjør det ulønnsomt. Det er dette som kalles anleggsbidraget som nettselskapene krever.
– Regelen er at den som er først og utløser slike investeringer, må ta regningen. Dersom det er en ladestasjon som gjør at nettselskapet for eksempel må trekke en kabel for å få frem strøm, er det den som må betale investeringene. Det kan derfor gjøre det ulønnsomt for en bensinstasjon å investere i hurtigladere, sier hun.
Bomann-Larsen viser til et eksempel naer Askim. Her kunne man fått en stor hurtigladestasjon på en Circle K ved E18, men det ble for dyrt å føre frem strøm dit.
Dyrt å grave i en by
I byer som Oslo er det generelt dyrt å grave. På Økern, der Bomann-Larsen møter oss, er laderne installert, men andre stasjoner sliter med å se lønnsomhet i ladestasjoner.
– Men alternativet er at disse kostnadene velter over på andre forbrukere?
– Vi er klar over at vi må ta en del av kostnadene. Men det kan ikke vaere slik at den som utløser en slik investering må ta alle kostnadene, sier hun og etterlyser at politikerne kommer på banen med støtteordninger.
– Det må vaere en felles dugnad, mener Circle K-sjefen.
– Vi ser også at nettselskapene forsøker å hjelpe til for å dele kostnadene på flere der det er mulig. Men dette er ofte kompliserte saker, sier Bomann-Larsen.
Behovet for hurtigladere spredt over hele landet er absolutt til stede.
Behov for mer lading
I en rapport utarbeidet av Norconsult for Nye Veier i fjor anslås antall hurtigladestasjoner å vokse hvert år med 600. Dette er halvparten av det som trengs for å holde tritt med veksten av elbiler, hevder rapporten.
Norconsult mener at det ideelt bør vaere en ladestasjon hver 50. kilometer. Dette harmonerer med hvor dagens bensinstasjoner ligger.
– Overgangen fra bensin- til energistasjoner blir viktig de neste årene. Det må skje i takt med veksten i antall utslippsfrie biler, sier Ketil Kjenseth (V), leder av Stortingets energiog miljøkomité.
– Enova har fått nytt mandat og mer penger for å bidra til økt utbygging, understreker han.
Nettleien også et problem
Iman Winkelman, leder i Virke Servicehandel, mener dagens struktur på nettleien også er et problem for å få lønnsomhet i utbygging og drift av hurtigladestasjoner.
I dag regnes ladestasjoner som naeringsaktører, og dermed må de betale svaert høy nettleie selv om de brukes nokså sjelden.
Norges Vassdrags- og energiverk (NVE) har foreslått nye tariffer som skal fastsettes av Olje- og energidepartementet. Forslaget er at små naeringsdrivende skal regnes som husholdninger. Dermed blir nettleien tilpasset ladeaktører med et høyt effektuttak i korte perioder.
Dette er i tråd med Virke Servicehandel og elbilforeningens ønsker.
Men Virke ønsker også å oppjustere grensen for årlig forbruk fra 100.000 kwh til helst 400.000. Ifølge Winkelman er grunnen at en ser at nye elbiler kan lade raskere.