Derfor ser Brann akkurat nå ut som et bunnlag
Brann har ikke forsterket seg. Derfor er det all grunn til å skru ned forventningene til årets sesong.
NYLIG GJORDE KÅRE Ingebrigtsen sitt beste for å skru ned forventningene til årets sesong. Timingen var saer – Branns medlemmer hadde akkurat torpedert klubbledelsens planer om å dekke Stadion med plast.
Men Ingebrigtsen må ha lett etter rett timing for å kunne snakke seg vekk fra gullambisjonene han selv lanserte da han overtok Brann på sensommeren i fjor. Trønderen ser det alle som er tett på Brann kan se:
De er ikke engang i naerheten av å vaere i naerheten.
AKKURAT NÅ ER BRANN verken en gullkandidat eller medaljeaspirant. Etter mitt syn er det foreløpig ikke realistisk med en plassering på øvre halvdel, heller. Mye kan sive inn et åpent overgangsvindu – for eksempel en svaert god midtbanespiller. Men pr. i dag mener jeg Ingebrigtsen rår over et bunnlag.
Det er kanskje en brå påstand, og den rimer tilsynelatende ikke helt med at vi i BT i fjor spådde Brann på femteplass i Eliteserien. De har jo nesten samme lag, ikke sant?
VEL, BRANN ENDTE IKKE på femteplass, de ble nummer ti etter å ha kjempet desperat for å unngå nedrykk i de siste serierundene. Og laget Kåre Ingebrigtsen nå disponerer, er vesentlig svakere enn det vi i BT la til grunn da vi spådde en helt medioker Brann-sesong i fjor.
Da hadde Daouda Bamba lagt bak seg en svaert god treningsvinter. Spissen fremsto som sjeldent harmonisk og hadde fått lovnader fra Brann om at nå var han det ubestridte førstevalget på topp.
Ett år senere er situasjonen en annen. Nylig kom Bamba tilbake fra en utvidet juleferie i svaert skuffende fysisk forfatning. Han må bruke resten av vinteren til å få igjen pusten. Det er en svekkelse i seg selv.
FORAN FJORÅRETS FORSINKEDE seriestart hadde også Brann sikret seg Ali Ahamada, en førstekeeper som skulle gjøre Lars Arne Nilsen i stad til å spille slik Brann gjorde i første halvdel av 2018. Brann hadde dessuten Fredrik Haugen og Kristoffer Barmen på laget – begge skulle revansjere seg fra et svakt 2019.
Det gikk skeis. Ahamada leverte ikke og ble vraket. Haugen var en demotivert skygge av seg selv. Barmen ikke like ille, men definitivt heller ikke på 2018-nivå.
Det nye ankeret, kaptein Daniel Pedersen, fikk også i løpet av fjoråret vist hva han sto for. Det meste var greit nok – til han ble skadet.
Legg til at Branns davaerende toppscorer – Gilbert Koomson – ble solgt i fjor, og vi står tilbake med et Brann-lag som er klart svakere offensivt enn det laget som av BT ble spådd på femteplass i fjor.
Mye kan løses med et par virkelig gode signeringer. En sjefstype inn på midtbanen, en kantspiller det lukter målpoeng av. Men slikt koster penger.
DEFENSIVT ER DET også et lag som kan synes svakere enn det som avsluttet 2020. Jón Gudni Fjóluson er borte og på sett og vis erstattet av en Jesper Löfgren Kåre Ingebrigtsen åpenbart har liten tro på. Ruben Kristiansen skal ikke satses på.