– Journalistene spør nesten bare hvorfor tiltakene ikke er enda strengere
Mer enn én million oppslag i norske medier har handlet om eller nevnt korona.
Da Norge stengte ned, strømmet folk flest til aviser og TV-kanaler. Halvparten av befolkningen økte mediebruken under den første delen av koronapandemien i fjor, ifølge Medietilsynet. Tilliten til mediene er også høyere enn i andre land.
Men har mediene vaert kritiske nok til hvordan myndighetene håndterte krisen?
Spaltist og journalist Anki Gerhardsen mener det har tatt for lang tid før mediene kom på banen med grundig og kritisk koronajournalistikk.
– Den fjerde statsmakt skal ettergå myndighetene og ha innsyn og adgang. Men plutselig gjaldt ikke det lenger, sier hun.
En fryktproduksjon
Journalistene burde reist mer ut og laget flere reportasjer om hva helsemyndighetene ikke forteller, mener Gerhardsen. Hun nevner psykisk syke, kulturlivet og idretten som rammes saerlig i områder med lite smitte. Isteden kom de kritiske spørsmålene ofte som leserinnlegg, i egne debattprogrammer eller som løsrevne spørsmål til Espen Nakstad.
– Journalistene spør nesten bare hvorfor tiltakene ikke er enda strengere. Det har handlet lite om hvorvidt tiltakene er målrettede eller bare kastet utover hele landet.
Hun mener enkelte av NRKs kommentatorer har hørtes ut som kommunikasjonsrådgivere for helsemyndighetene. Hun trekker også frem NRKs radiokanal Alltid Nyheter.
– I flere måneder har NRK viet hele sendeflaten til pandemien med døgnkontinuerlige sendinger. Det ble en fryktproduksjon med et voldsomt fokus på smittetall ispedd fortellinger om hvor forferdelig det var i utlandet.
– Hvordan skal det vaere mulig å reise mer ut når det har vaert mange reiserestriksjoner?
Mindre utfordrende
– Kan man reise til Afghanistan, kan man dra til Finnmark. Man skal unngå unødvendige reiser, men arbeidet med å dokumentere ser jeg som svaert nødvendig.
I 2020 var omtrent hver fjerde artikkel i aviser, tidsskrifter og magasiner knyttet til temaet korona. Det opplyser analyseselskapet Retriever. De la saerlig merke til at oppslagene de to første månedene var lite utfordrende. Som her:
«Erna Solberg tror det blir en annerledes 17. mai»
«Høie tilbake hos frisøren: – Nå var det på høy tid»
«Slik kan en langvarig koronakrise endre Norge»
– Noe helt spesielt skjedde i mars og april i fjor. Mediene stilte seg i mindre grad kritiske til myndighetene, sier Guro Lindebjerg, sjef i Retriever Norge.
To ulike situasjoner
Retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen
ved Universitetet i Bergen mener det er en forklaring på det. I pandemiens første måneder hadde mediene den samme situasjonsforståelsen: Den retoriske situasjonen var utfordrende, men enkel. Alle skulle holde avstand og vaske hender.
I starten av en krise er det logisk at mediene trår mer forsiktig. Kjeldsen mener man så det samme i amerikanske medier etter terrorangrepet 11. september 2001 og i norske medier etter 22. juli 2011.
– Det var ingen som 23. juli begynte å stille spørsmål ved myndighetenes sikkerhetstiltak. Jeg mener mediene skal vaere kritiske, men ikke bare for å vaere kritiske. Da må det følge med en redegjørelse for hvorfor dette er viktig.
Så vil det komme et tilbakeslag, og dit er man på vei nå.
– Det er den fasen vi er på vei inn i, det er derfor dere ringer nå.
– Har ikke mediene en rolle som kritisk og uavhengig uansett situasjon?
– Jo. Men å vaere kritisk innebaerer en normativ selvforståelse av at man bidrar til et bedre samfunn. Da må vi vaere kritisk til hva som til enhver tid bidrar til et bedre samfunn.
Frykter å bli sofa-epidemiolog
Astrid Meland, kommentator i VG, er enig i at mediene har vaert for dårlige til å utfordre makten. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet forholder seg ofte til spørsmål der det ikke finnes ett fasitsvar. Dermed kunne mediene helt klart stilt flere spørsmål ved tiltakene, mener hun.
– I starten var jeg redd for å bli en av disse sofa-epidemiologene, en selverklaert ekspert som verken har peiling eller studiepoeng. Men det har etter hvert gått opp for meg hvor politiske mange av disse smittevernrådene er, sier hun.
Hun mener VG har stilt gode kritiske spørsmål, som hvordan tiltakene rammer de sårbare. Men i koronadekningen er det lettere å stille spørsmål på områder som juss, økonomi og kommunikasjon, der smittevernekspertene ikke dominerer. Når det gjelder å utfordre hva som ligger bak tiltakene, har mediene en vei å gå, mener hun.
– Regjeringen har informasjonsovertaket. De har fagfolkene på sitt parti, og det er tidvis vanskelig å utfordre den ekspertisen.
– En vanskelig balansegang
– Jeg syns generelt vi har klart oss bra, spesielt sammenliknet med svenske medier som har hatt en annerledes tilnaerming til pandemien, sier Espen Olsen Langfeldt, redaktør for Direkte i NRKs nyhetsdivisjon.
NRK-redaktøren mener det er en utfordrende balansegang å dekke smitteverntiltakene løpende og samtidig ha ressurser til å stille spørsmål ved dem. NRK som allmennkringkaster har også hatt en sterk bevissthet om ikke å spre feilinformasjon fordi konsekvensene kan vaere store, forteller han.
Han er ikke enig i påstanden om at Alltid Nyheter har drevet med fryktproduksjon. Kanalen formidler løpende, også myndighetenes pressekonferanser, forteller han. Samtidig mener han at NRK har reportere og kommentatorer som er flinke til å stille kritiske spørsmål.
– Jeg tror de fleste journalister var litt i villrede i starten, dette er og var et komplisert område. Etter hvert som redaksjonens kompetanse om viruset har økt, har vi og andre redaksjoner blitt mer kritiske. I 2021 er det hele blitt enda mer komplisert, det kommer inn mer politikk inn på dette området.
– Burde man tidligere investert i grundig og undersøkende journalistikk om de som rammes hardest av tiltakene?
– Sett i ettertid burde vi gjort det. Men vi visste ikke i mars og april at pandemien skulle vare frem til nå, og det er jo et sentralt poeng.
Den fjerde statsmakt skal ettergå myndighetene og ha innsyn og adgang. Men plutselig gjaldt ikke det lenger. Spaltist og journalist Anki Gerhardsen