– Mange får neppe opplaeringen de har krav på

Laerermangelen er størst på de laveste klassetrinnene.

Mindre grupper og flere smitteverntiltak gjør at halvparten av norske skoler måtte bruke annet personale som laerere under koronapandemien. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Begrepet «annet personale» inkluderer både dem som tradisjonelt blir omtalt som ufaglaerte, men også personer med annen pedagogisk utdannelse.

Små kohorter

Saerlig på mange barneskoler har dette vaert vanlig.

Våren 2020 brukte 55 prosent av barneskolene annet personale som laerere. Tilsvarende tall for kombinerte skoler (1. til 10. klasse) og ungdomsskoler var henholdsvis 44 og 22 prosent:

Situasjonen bedret seg noe for barneskolene på høsten. Da sank andelen til 46 prosent. For grunnskolen som helhet (1.-10. klasse), økte andelen totalt sett med tre prosent.

Emmie Stolpe Foss i SSB sier til Aftenposten at barneskolene er saerlig utsatt fordi kohortene er mindre. Dermed blir det behov for flere laerere.

– De yngste barna har også vaert mer på skolen. Da blir det også behov for flere laerere, sier hun.

– Får konsekvenser

– Konsekvensen er at mange elever neppe har fått den opplaeringen de har krav på, sier Steffen Handal, lederen i Utdanningsforbundet.

Han sier laereres evner ikke bare handler om hvilken fagkunnskap de har, men også om de kan bruke denne til god og engasjerende undervisning.

– Dette kan ikke en assistent på samme måte som en laerer. De har heller ikke samme forutsetning for å skape gode klassemiljøer og godt laeringsmiljø.

Endret reglene

Det var også et av kunnskapsminister Guri Melbys (V) argumenter da hun forrige uke åpnet for bruk av digital undervisning på gult nivå, selv om det ikke er begrunnet i smittevern.

Nå kan hjemmeskole brukes i situasjoner der det gir bedre undervisning. Forutsetningen er at det er pedagogisk forsvarlig.

Både FHI, Barneombudet og til dels Helsedirektoratet var i utgangspunktet kritiske til beslutningen.