Fleischer’s skulle i fjor ha brukt fire millioner på vedlikehold. Nå dekker ikke inntektene engang lønn til ansatte.
Mange av medlemmene til paraplyorganisasjonen «De Historiske Hotel og Spisesteder» forvalter bygg som står på Riksantikvarens liste over verneverdige kulturminner. Det innebaerer betydelig vedlikeholdsarbeid.
Håper på statlig hjelp
I år har De Historiske-medlemmene, 66 hoteller og 23 spisesteder, beregnet at det er behov for vedlikehold for mellom 300 og 500 millioner kroner, forteller Geitle.
Problemet er at økonomien ikke strekker til etter snart et år med koronastans i reiselivet.
De Historiske-sjef Nils Henrik Geitle håper nå at regjeringen ser at deres medlemmer er reiselivsbedrifter i en saerstilling og vil gi dem spesialbehandling.
– Alternativet er at man lar disse historiske bygningene forfalle, sier han.
Fikk driftsunderskudd
Fleischer’s Hotel på Voss er ett av medlemmene som kjenner på denne problematikken.
Hotellet fikk et driftsunderskudd på omtrent 1,5 millioner kroner i fjor, til tross for rundt fem millioner kroner i koronastøtte.
Daglig leder Erik Fleischer Tønjum, som er femte generasjon som driver hotellet, forteller at uåret 2020 ikke ga mye rom for vedlikehold.
– En tommelfingerregel som historisk hotell er at man må bruke syv til ti prosent av omsetningen hvert år. Et vanlig år ville det betydd tre til fire millioner i vedlikehold, men i fjor brukte vi 900.000. Så vi har et betydelig etterslep, sier han.
Hovedbygget i hotellet med 110 rom ble bygget i 1889. Der er det minimalt med gjester om dagen etter at det igjen ble innført skjenkestopp i regionen.
– Nå har vi gjester på femseks rom. Da gir det ikke mening å holde åpent. Inntektene dekker ikke de ansattes lønn engang, sier Tønjum.
To forslag om hjelp
Geitle har i et brev til regjeringen kommet med to forslag til tiltak som vil hjelpe De Historiske gjennom krisen.
Det første er et engangstilskudd eller en støtteordning via Riksantikvaren som kan benyttes til vedlikehold og rehabilitering av bygg som er fredet eller vernet.
Forslaget går ut på at tilskuddet ikke skal gå til investeringer i nybygg eller prosjekter som ikke kan igangsettes og fullføres i løpet av innevaerende år.
– En slik støtte kan også ha bruk av lokal arbeidskraft som betingelse, sier Geitle.
De Historiske-sjefen beregner at det vil vaere nødvendig med 500 millioner kroner til den autentiske delen av norsk reiseliv.
Fleste betaler eiendomsskatt
Det andre tiltaket er å få fritak fra kommunal eiendomsskatt.
Geitle forteller at rundt 85 prosent av deres medlemmer omfattes av kommunal eiendomsskatt i dag. Han skulle ønske at flere kommuner fulgte anbefalingen som Riksantikvaren kom med i 2010.
Da ble alle landets kommuner oppfordret til fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi. Å avgjøre dette er opp til hver enkelt kommune.
Geitle håper nå på hjelp fra regjeringen.
– Vi ber om tydeligere retningslinjer nasjonalt på at historiske bygg burde få fritak fra eiendomsskatt i stedet for at det skal vaere opp til hver enkelt kommune, sier han.
– Kraftig skatteøkning
Eiendomsskatten har skapt frustrasjon på Fleischer’s Hotel etter at Voss kommune innførte eiendomsskatt i 2009.
– Det har vaert en ganske kraftig økning de siste årene. Samtidig er utgiftene til vedlikehold som et svart hull. Det føles helt meningsløst å skyte alt av overskudd tilbake i driften for at kommunen skal dra ut en halv million kroner i skatt på arbeidende kapital, sier Erik Fleischer Tønjum.
Hotellet har søkt kommunen om fritak, men fikk senest i fjor høst avslag. Begrunnelsen er at de driver naeringsvirksomhet og at et fritak dermed kan vaere konkurransevridende.
Delvis medhold på Voss
I kommunestyremøtet forrige uke snudde imidlertid politikerne delvis. Fleischer’s får nå en 30 prosents reduksjon i eiendomsskatt for den delen av hotellet som er fra før år 1900.
– Dagen etterpå kom det en takstmann for å gjøre ny verdivurdering av eiendommen. Så vi får bare vente og se hva enden på visa blir, sier Tønjum.
Nils Henrik Geitles ønske om nasjonale føringer for eiendomsskatt på historiske bygninger virker ikke å nå gjennom i Finansdepartementet.
I en e-post til E24 påpeker statssekretaer Magnus Thue (H) at eiendomsskatten er den eneste lokale beskatningsmuligheten for kommunene.