Utelivet har lov til å åpne, men alkoholnekt får mange til å vente
For ikke å tape penger, dropper restauranteiere å åpne opp. Selv om de har lov.
Mandag ble forbudet mot å ha spisende gjester i restauranter fjernet. Flere restauranter BT har snakket med velger likevel å holde stengt. – Alkohol er ofte den største inntektskilden, det er det som gjør restauranter lønnsomme i Norge, sier Kjersti Aastad i NHO Reiseliv.
Mandag denne uken ble forbudet mot å ha spisende gjester i restauranter fjernet. Flere restauranter
BT har snakket med velger likevel å holde stengt.
Jas Kahlon eier og driver Big Horn Steak house, Skipperstuen, Jamie’s Italian og sushirestauranten Nama.
Nama er åpen for takeaway hver dag, med bordservering kun i helgene. Også Big Horn Steak house åpner til helgen, mens de øvrige stedene han driver er helt stengt.
– Vi holder åpent av medmenneskelighet for ansatte og kunder.
Kahlon mener det ikke er lønnsomt å drive restaurant nå.
– De økonomiske tallene er stygge. Det er ikke fine tall i 2020, og 2021 har heller ikke startet bra.
Jan Thomas Monclair i Bargruppen AS, inkludert barer som No stress, Magda, Vaskeriet og Vinyl, sier at alle barene deres er stengt på grunn av alkoholforbudet.
– Så lenge det er stengt for skjenking, holder vi stengt, sier Monclair og legger til at de er klar til å åpne barene med en gang det åpnes for alkoholservering.
Største inntektskilden
Politisk rådgiver i NHO Reiseliv, Kjersti Aastad, skjønner hvorfor restaurantene holder igjen.
– Alkohol er ofte den største inntektskilden, det er det som gjør restauranter lønnsomme i Norge, sier Aastad.
Hun mener imidlertid det kun er en del av forklaringen på at restaurantene velger å holde stengt. Frykten for en ny nedstengning stanser mange fra å åpne igjen nå, sier hun.
Når bedriftene må stenge på kort varsel får de ti dager med lønnsutgifter og ingen inntekt. I tillegg må restaurantene kassere råvarer som øl og matvarer.
Ved å holde stengt, unngår spisesteder disse utgiftene.
Regnestykket er enkelt, ifølge restauranteier Haugland: Det koster mer i tid, ork og penger å ha folk på jobb, planlegge menyen,
fylle opp med råvarer og så videre – for så å sannsynligvis måtte stenge ned igjen, sier han.
– Det er en kjempekostnad for restaurantene. Vi mener kostnader knyttet til tap av råvarer og kostnader knyttet til permitteringer bør innlemmes i kompensasjonsordningen, sier Aastad i NHO.
Får støtte i bransjen
Gard Haugland driver de fire Bien-restaurantene, og er styremedlem i NHO Reiseliv, Vestlandet. I likhet med Kahlon, synes han det er tøffe tider og tøffe tak.
– Jeg blir kvalm av hallelujastemningen når vi får åpne igjen, for n’te gang. Det hjelper ikke når kundene våre får beskjed om at det fremdeles er dugnad, og de må holde seg hjemme.
Til tross for at Haugland kan åpne alle restaurantene sine, er det kun Bien snackbar på Danmarks plass han velger å ha åpent. Der kan kunder bestille takeaway.
– Burgerne egner seg for å ta med – og det er stort sett det folk vil ha i disse tider, sier han.
Restaurantsjefen understreker likevel hva som er avgjørende for å fremdeles holde stengt:
– Alkoholforbudet har alt å si. Det er ved alkoholsalg man tjener penger. Det er ikke så mange som går på restaurant uten å ta seg et glass vin til maten.
NHO frykter konkurser
Mens norsk naeringsliv sitter igjen med seks kroner pr. hundrelapp de selger for, tjener restaurantbransjen kun to kroner pr. hundrelapp.
I tillegg har serveringsbransjen mer enn dobbelt så store lønnsutgifter (40 prosent) sammenliknet med snittet i norsk naeringsliv (18 prosent).
– Dette er en arbeidsintensiv bransje, sier Kjersti Aastad i NHO Reiseliv.
Hun mener kompensasjonsordningen, som skal dekke de faste uunngåelige utgiftene, ikke treffer godt for restaurantene.
– De kostnadene som bransjen får av hyppige nedstengninger, får de ikke kompensert, sier hun.
Nå frykter NHO Reiseliv at flere reiselivsbedrifter, hvor serveringsog overnattingsbransjen er desidert størst, vil si opp folk.
– I medlemsundersøkelsen vår kommer det frem at 26 prosent av reiselivsbedriftene i Vestland har planer om oppsigelser, og halvparten av serveringsbedriftene i Vestland frykter konkurs.
Restauranteier Haugland understreker at han respekterer at det er pandemi, men at det er urettferdig at bransjen stadig vekk må bøte for smitten.
– Det er nesten uverdige arbeidsforhold, og veldig, veldig demotiverende. Man blir utmattet, det er det jeg kjenner på nå. Energien er borte, sier han.
Departementets svar
Statssekretaer Lucie Katrine Sunde-Eidem i Naeringsdepartementet svarer dette om krisen bransjen står i:
– Jeg forstår godt at det er tøffe tider for restaurantbransjen, derfor har regjeringen sagt at vi skal ta en del av regningen under krisen. Vi har kommet med økonomiske tiltak i milliardklassen for å hjelpe de hardt rammede bedriftene.
– Restaurantene kan søke om tilskudd gjennom kompensasjonsordningen for naeringslivet. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedrifter som får et korona-relatert inntektsfall på minst 30 prosent, og det er de som har størst inntektsfall som også får mest kompensasjon fra staten. Ordningen gir bedriftene penger til blant annet husleie, strøm, revisjon og regnskap, elektronisk kommunikasjon og forsikring, som alle er relevante kostnader for serveringsbransjen. Varelager og lønn er ikke faste kostnader, og vil variere mye mellom bedriftene. Dersom vi skulle inkludere kostnader som krever skjønnsmessig behandling, vil det ikke vaere mulig med den automatiske saksbehandlingen som ordningen er bygd opp rundt.