Kommunetopp advarte mot konsekvensene av koronagransking
Robert Rastad var redd kriseledelsen i Bergen kunne ta skade av granskingsrapport og mente granskerne ikke burde tolke krisedokumenter bokstavelig.
Da den tidligere toppsjefen i Bergen kommune satte seg ned med Deloitte i fjor sommer, kom han med flere advarsler til konsulentene. Uttalelsene til Rastad skaper reaksjoner blant bystyrepolitikere.
Bakgrunnen for samtalen mellom Rastad og Deloitte, var at kontrollutvalget hadde bestilt en såkalt «juridisk betenkning» fra selskapet.
Denne skulle granske handlingene til kriseledelsen i Bergen kommune fra tiden da koronaen traff byen i fjor vinter.
Fryktet for sikkerheten
Rapporten ble presentert i begynnelsen av oktober, og konkluderte blant annet med at vedtaket om å stenge ned alle skolene, barnehagene og resten av byen den 12. mars skulle vaert fattet av de ansvarlige politikerne i byrådet, og ikke i kriseledelsen.
Som grunnlag for rapporten, intervjuet Deloitte flere kommunetopper. Gjennom flere måneder nektet Rastad, som nå er blitt universitetsdirektør, å gi BT innsyn i referatene. Først etter en klagesak hos Statsforvalteren ble referatene nylig gitt ut av kommunen.
I sitt videointervju den 22. juni kom Rastad med en rekke advarsler til granskerne fra Deloitte. Han uttalte blant annet at Bergen kommune har den beste beredskapsstrukturen i landet, og var «veldig redd for at dette skal svekkes som følge av beslutningsvegring og frykten for formalfeil».
Jobbet mye
Formalfeil hadde det skjedd en del av, erkjente Rastad. Både i møtereferater, byrådssaker og i selve vedtaket om å stenge ned Bergen i mars, er det Rastad som betegnes som leder av gruppen som jobber med korona. Det er han som signerer på vedtakene som fattes, og ikke byrådsleder Roger Valhammer (Ap).
Alle de involverte i kriseledelsen har imidlertid avvist at det var noen andre enn Valhammer som fattet beslutningene i denne perioden.
I intervjuet med Deloitte forklarte Rastad at det var et ekstremt arbeidspress de første ukene og at han ikke leste korrektur på alle dokumentene.
«Ting gikk ekstremt fort, og man fikk knapt tid til å spise. Over en periode på 8–10 uker har RR ikke hatt en eneste dag eller ettermiddag fri», står det i referatet.
– Bør ikke tolkes bokstavelig
Rastad mente dette må tas med når man skulle vurdere hvordan prosessene ble håndtert i de første døgnene av koronapandemien:
«Eksempelvis bør dokument fra denne perioden ikke tolkes bokstavelig, men en bør forsøke å forstå hva som har vaert tenkt og ment. Begrepsbruken har nok vaert noe usystematisk».
Uttalelsene til den tidligere kommunetoppen skaper reaksjoner i bystyret. Høyres Harald Victor Hove sier at det stemmer at bystyrepolitikerne har vaert opptatte av referatene og beslutningene til kriseledelsen i Bergen, men forklarer det med at det har vaert snakk om noen av de mest inngripende vedtakene som er fattet siden krigen.
– Dersom det er en utbredt holdning blant byrådet eller andre at det de skriver ned ikke skal tolkes slik det står, så gir det uttrykk for en naert sagt avslappet holdning til å følge lover og regler – som i seg selv beviser at det er rett å gå naermere etter i sømmene.
– Spektakulaert uryddig
SVs Mikkel Grüner mener på sin side at en tidligere kommunaldirektør i Bergen ikke kan si at offentlig forvaltning går for fort i svingene, selv i en ekstraordinaer situasjon.
– Jeg kan nesten ikke tolke uttalelsene slik, for det ville vaert spektakulaert uryddig å si noe slikt.
Konfrontert med bystyrepolitikernes reaksjoner, svarer Rastad at det selvsagt er viktig hva som nedtegnes og hvordan beslutninger både begrunnes og dokumenteres. Han understreker at kriseledelsen aldri har tatt lett på forvaltningen av lover og regler.
– Vi var mer opptatt av liv og helse, og de skriftlige saksutredningene var korte i starten, og det var noen unøyaktige formuleringer i enkelte dokumenter, som jeg påpekte overfor Deloitte, sier han til BT.
Advarte mot usikkerhet
I intervjuet kommer det også frem at Rastad ville «sterkt advare mot å skape for mye usikkerhet rundt fullmakter». Han var saerlig opptatt av at resultatet av Deloittes undersøkelser ikke måtte føre til at de lederne som gikk på krisevakt ble usikre på hvilket ansvar de har og hva de har lov og ikke lov til å gjøre.
«Dette vil kunne medføre en beslutningsvegring, som kan hindre at det blir tatt effektive beslutninger i kriser hvor hvert minutt teller», sa Rastad ifølge referatet.
Han avsluttet intervjuet sitt med å gjøre Deloitte oppmerksomme på at måten de formulerte seg i rapporten ville «bli lest nøye av enkeltpolitikere i opposisjon og posisjon, og således vaere en del av en politisk debatt».
– Dersom det er en utbredt holdning blant byrådet eller andre at det de skriver ned ikke skal tolkes slik det står, så gir det uttrykk for en naert sagt avslappet holdning til å følge lover og regler. Harald Victor Hove, Høyre
Vi var mer opptatt av liv og helse, og de skriftlige saksutredningene var korte i starten, og det var noen unøyaktige formuleringer i enkelte dokumenter. Robert Rastad, tidligere toppsjef i Bergen kommune
SVs Grüner sier kommunens toppledelse må tåle tilsyn og debatt.
– I vårt demokrati har vi ikke tradisjon for at mektige toppbyråkrater prøver å stilne kritiske stemmer. Vi har en fri debatt for å hindre at overambisiøse toppledere tar seg til rette og går utover sine fullmakter, sier Grüner.
– Ville ha klar tale
Hvis en toppleder må tenke seg om én ekstra gang for å sikre at denne ikke går utover sine fullmakter, er det bare sunt, mener han.
– Det er ikke beslutningsvegring, det er god ledelse og slik et folkestyre skal fungere, sier Grüner.
Rastad avviser at hans svar til Deloitte var forsøk på å stilne kritiske stemmer:
– Jeg var opptatt av at Deloitte skulle komme med klar og tydelig tale, og ikke skape usikkerhet hos dem som skulle ivareta kriseberedskap når minuttene teller, sier han.
Rastad sier han aldri var i tvil om eller redd for at deres beslutninger kom bli å bli evaluert, diskutert og eventuelt kritisert.
– Jeg håper politiske debatter kan fokusere på å skape klarhet. Da er byråkratiet på sitt beste.