Er Michelets beklagelse en beklagelse?
Boken bør trekkes tilbake og alle feil rettes opp.
BJØRN GJELSVIK (sønn av Tore Gjelsvik) INGRID BRODERSEN MARSTRANDER (niese av Arvid Brodersen) JON ELLING WHIST (sønn av Alf T. Pettersen) MAGNUS SØNSTEBY (barnebarn av Gunnar Sønsteby) TOR-ARNE LIE JENSEN (barnebarn av Sverre Lie) DAG HENRIK BERGGRAV (barnebarn av biskop Eivind Berggrav) HARALD KLEMMETSEN (barnebarn av Reidar Larsen) JENS CHRISTIAN HAUGE (sønn av Jens Christian Hauge) ANDERS ULSTEIN (sønn av Ragnar Ulstein)
IET INTERVJU i BT (12.02) kommer Marthe Michelet med en beklagelse til noen av etterkommerne fra Carl Fredriksens Transport (CFT). CFT var en illegal eksportgruppe som hjalp over 350 jøder til Sverige senhøstes 1942. I sin bok, «Hva visste hjemmefronten?» fra 2018, anklager Michelet flyktninglosene i CFT for å hjelpe for profittens skyld. Nå beklager hun.
Michelet tok personlig kontakt på fredag.
BEKLAGELSEN ER LIKEVEL mangelfull. Dette inntrykket styrkes etter Dagsrevyen søndag, der hun først sier (til Bergen Internasjonale Litteraturfestival, red.anm.) at det kan komme flere beklagelser, men legger til at det er «utelukket» at boken trekkes. Hun vil altså innrømme grove feil, men utelukker at boken trekkes. Da har beklagelsen liten verdi for oss. Beklagelsen følges dessuten av et stikk. Michelet sier at «jeg trodde den nødvendige distansen var der nå, at man kunne pirke borti heltefortellingene. Jeg har vaert naiv, sier Michelet.»
Så etter å beklage seg for etterkommerne, beklager hun seg over at hun ikke kan få «pirke borti heltefortellingene». Vi stusser over en slik måte å dobbeltkommunisere på.
ETTERKOMMERNE ETTER CFT har i to år levd med en bestselger som henger ut deres forfedre som profitører på jødenes ulykke. Hvor mye trøst er det i en beklagelse der hun unnskylder seg med at hun trodde hun kunne «pirke» i heltene, og at hun trodde «den nødvendige distansen» var der?
Michelet mener å vaere overrasket over de sterke reaksjonene. Men er det troverdig? Ingen som kjenner saken, kan tro at Michelet har vaert «naiv».
SAKPROSAAVDELINGEN I GYLDENDAL forlag var i aller høyeste grad oppmerksomme på at boken ville bli kontroversiell. Det var neppe uten grunn at redaktør Reidar Mide Solberg ringte alle etterkommerne noen få dager før boken kom ut i 2018 for å varsle familiene om bokens kontroversielle innhold.
Fagkonsulent, professor Tore Pryser, advarte da også forlaget om flere forhold i manuskriptet, blant annet mot å fremstille motstandsmannen Arvid Brodersen som nazist. Rådet ble ikke fulgt.
MICHELET OG GYLDENDAL kan derfor ikke skjule seg bak at det var «naive». De visste meget vel at boken var en veritabel bredside mot «heltene». Derfor fikk da også boken en voldsom oppmerksomhet og stort salg. Det tar seg derfor dårlig ut i dag å fremstå overrasket.
DET MICHELET GJØR i boken, kan da heller ikke kalles å «pirke i heltefortellingene». Boken er full av oppsiktsvekkende påstander: Gunnar Sønsteby skal ha stengt sine fluktruter for jødene. Flere navngitte motstandsmenn var drevet av profitt i sin innsats for jødene. Motstandsmannen Arvid Brodersen blir fremstilt som nazist – ikke noe mindre. Jens Christian Hauge, biskop Berggrav, Tore Gjelsvik og andre motstandsmenn skal ha hatt antijødiske holdninger.
Hun påstår dessuten at Ragnar Ulstein holdt Hjemmefrontens sviktende innsats for jødene skjult i sitt krigshistoriske arbeid etter krigen. Nei, dette er ikke å «pirke». Dette er en torpedo under vannlinjen.
HENNES UTSAGN I BT er dessuten preget av en tvetydighet som vanner ut beklagelsen. Hun uttaler følgende: «Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt.»
En beklagelse bør ikke inneholde vage formuleringer. «Jeg har gått for langt» kan bety at det var rett å gå et stykke i å antyde profittmotiv for de to. Hun sier hun gikk for langt i å antyde at de «kun» var drevet av et profittmotiv. «Kun» betyr at de var drevet av flere motiv, der ett av dem var profitt.
Å «ANTYDE» ET profittmotiv er dessuten en kraftig forskjønning av det hun selv skriver i boken. Der står det: «Men den aller mest alvorlige, og aller mest fortiede, skyggesiden ved Carl Fredriksens Transport er ennå ikke behandlet: profitten.» (s. 251). Dette er da ingen «antydning»?
Saken om Carl Fredriksens Transport er alvorlig, men det er svaert mange andre graverende kildefeil og aerekrenkende beskyldninger i boken. Dette er nå godt dokumentert. En beklagelse eller to endrer ikke på noe av dette.
BOKEN MÅ TREKKES fra bokhandlere og biblioteker, og alle feil rettes. Først da vil det stå respekt av en beklagelse.