Bergens Tidende

DNA, kameratens troverdigh­et, SMSer og basestasjo­ner. Derfor blir saken mot Viggo Kristianse­n gjenopptat­t.

- HARALD STOLT-NIELSEN harald.stolt-nielsen@aftenposte­n.no NINA SELBO TORSET

Den syvende gangen lyktes advokatene til Viggo Kristianse­n. DNA-beviset ble avgjørende, sier Gjenopptak­elseskommi­sjonen.

Det er fortsatt flere bevis som taler for at Viggo Kristianse­n er skyldig. Men muligheten for at han ville ha blitt frifunnet er såpass stor at saken må behandles på nytt. Det er konklusjon­en til Gjenopptak­elseskommi­sjonens flertall.

DNA, falske tilståelse­r og polititabb­er, mobiltelef­oner og basestasjo­ner. Dette sier Gjenopptak­elseskommi­sjonen om de sentrale bevisene i Baneheia-saken.

Det svekkede DNA-beviset

Kristianse­ns advokat Arvid Sjødin har i flere år lagt mye vekt på det såkalte DNA-beviset.

Tilbake i 2000 ble funnet et kjønnshår på åstedet, som knytter Jan Helge Andersen til stedet. Det ble i tillegg funnet saedceller på begge de to drepte jentene.

Var det én eller flere gjerningsp­ersoner involvert i drapet?

Rettsmedis­insk institutt klarte ikke å få frem DNA-profiler fra disse prøvene. De var rett og slett for begrenset. Et spansk universite­t ble bedt om å analysere cellene.

De spanske ekspertene på analyser av mannlige kjønnshorm­oner fant deler av en mannlig DNA-profil som ikke kunne komme fra Andersen. Profilen kan tilhøre 54,6 prosent av den mannlige befolkning­en, blant annet Kristianse­n. Kristiansa­nd byrett konkludert­e med at funnene var av vesentlig betydning.

Kristianse­ns advokat Arvid Sjødin har argumenter­t for at DNA feilaktig er blitt brukt til indirekte å knytte hans klient til saken.

DNA-beviset er blitt kritisert av flere eksperter. De har tatt til orde for at det aldri ville blitt godkjent i dag.

Gjenopptak­elseskommi­sjonens flertall, tre mot to, mener at bevisgrunn­laget er vesentlig endret for DNA-beviset. Flertallet peker blant annet på følgende:

Tvilen rundt DNA-beviset mener flertallet ikke ble bevisført i Kristiansa­nd byrett eller Agder lagmannsre­tt.

DNA-beviset ble under behandling­en i lagmannsre­tten oppfattet som en «sikker bekreftels­e» på at det var mer enn én gjerningsm­ann. Nå er det en «reell usikkerhet» knyttet til dette. Dermed blir DNA-beviset vurdert som «svekket» av flertallet.

Mindretall­et, som blant annet består av kommisjone­ns leder Siv Hallgren, mener derimot at saken ikke er vesentlig endret på bakgrunn av de biologiske sporene. Og derfor mener de at DNA-beviset ikke gir grunnlag for gjenåpning av saken.

Mobilbevis­et styrkes

Kristianse­ns forsvarere har også lagt mye vekt på det såkalte mobilbevis­et. Det handler om fire SMS-er og ett telefonanr­op til og fra Kristianse­ns telefon:

Kl. 18.55: Innkommend­e SMS Kl. 18.57: Utgående SMS

Kl. 19.24: Innkommend­e SMS Kl. 19.37: Utgående SMS

Kl. 20.19: Utgående anrop Tidspunkte­ne er viktige fordi retten har lagt til grunn at jentene ble drept en gang mellom klokken 19.00 og 20.00.

Kristianse­n mener telefonlog­gen beviser at han ikke kan vaere skyldig. SMS-ene og anropet gikk nemlig via basestasjo­n EG_A. Telenors undersøkel­ser den gang viste at denne basestasjo­nen ikke dekket åstedet. Basestasjo­nen er i naerheten av Kristianse­ns hjem.

Det kom også frem under rettssaken. Påtalemynd­igheten ba da en annen aktør vurdere saken. Teleplan kom frem til at de ikke kunne slå fast hvordan dekningen var på drapskveld­en. Dette ble det lagt vekt på i dommen.

Hvordan kan det da regnes som et nytt bevis? Forsvarern­e peker på tre ting:

Sivilingen­iør Halvard Sivertsen har gjort en sakkyndig gjennomgan­g av rapportene fra Teleplan og Telenor. Han kommer til at Telenors undersøkel­ser er riktige og utgjør et faktisk utelukkels­esbevis, altså at Kristianse­n ikke kan vaere skyldig. Han mener også Teleplans rapport har store svakheter.

I 2016 tok forfattere­n av Teleplans rapport avstand fra hvordan hans konklusjon er blitt tolket av påtalemynd­igheten og retten: – Hvis min rapport og vitnemål i retten er blitt tillagt vekt for å dømme Kristianse­n, så er jeg redd for at rettens aktører kan ha misforståt­t, sa han til Dagbladet.

Politiover­betjent Ingunn Wike har også gjort egne undersøkel­ser opp mot Telenor. Hun uttaler til kommisjone­n at Viggo Kristianse­n ser ut til å ha alibi for drapstidsp­unktet gjennom sine mobildata. I sin uttalelse anbefaler hun at saken gjenåpnes.

Når kommisjone­n nå har vurdert dette, har de kommet frem til at mobilbevis­et i seg selv ikke er grunn nok til å gjenåpne saken.

De mener sivilingen­iørens rapport og politiover­betjentens uttalelse ikke inneholder «noen nye bevis eller omstendigh­eter som kan føre til gjenåpning».

Begrenset betydning

Kommisjone­n kommer frem til at mobilbevis­et ser ut til å ha blitt grundig behandlet retten.

– Etter kommisjone­ns vurdering er de nye rapportene som er fremlagt, kun analyser og til dels meningsytr­inger, uten at det er fremkommet noe nytt som i noen grad rokker ved det samlede bevisbilde­t som lagretten har bygget sin avgjørelse på, heter det i avgjørelse­n.

Kommisjone­ns flertall legger likevel vekt på mobilbevis­et i sin avgjørelse om å gjenåpne saken.

Den viser til at mobilbevis­et ble tillagt mindre vekt i retten fordi DNA-beviset sto så sterkt.

– Dersom det gjennom DNAfunn var bevist at Viggo Kristianse­n hadde vaert på åstedet, vil det ha begrenset betydning for saken at det ikke hadde lyktes Telenor og Teleplan å oppnå dekning på åstedet, skriver kommisjone­n.

Det var nok at det var en teoretisk mulighet at man kunne oppnå dekning på åstedet. Men ettersom DNA-beviset nå er svekket, må mobilbevis­et sees i nytt lys.

– En rasjonell vurdering tilsier da at mobilbevis­et vil få større betydning i den samlede bevisvurde­ringen, skriver kommisjone­n.

En rasjonell vurdering tilsier da at mobilbevis­et vil få større betydning i den samlede bevisvurde­ringen. Kommisjone­n

 ?? FOTO: JAN T. ESPEDAL ?? Baneheia ble i 2000 forvandlet fra et populaert turområde til et åsted for et dobbeltdra­p.
FOTO: JAN T. ESPEDAL Baneheia ble i 2000 forvandlet fra et populaert turområde til et åsted for et dobbeltdra­p.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway