Russland bruker vaksine som mykt maktmiddel
Som en vare hele verden ønsker seg, er Russlands vaksine mot koronaviruset blitt et mykt maktmiddel for myndighetene i Moskva.
2,5 millioner mennesker er døde av viruset, økonomien har kollapset og grenser er stengte. Koronaviruset har forandret verden og håpet ligger nå i et glass med vaksine.
For store deler av verden ser derimot ikke utsiktene like gode ut. Det har ført til at Frankrikes president Emmanuel Macron har oppfordret Europa og USA til å sette av 5 prosent av vaksinedosen til utviklingsland. Om ikke Vesten gjør noe, vil landene vende seg mot Kina og Russland, advarer han.
– Vestens makt vil ikke lenger vaere en realitet, sa Macron etter G7-møtet forrige uke.
Vaksinediplomati
Koronakrisen har gjort at de to landene har kunnet styrke sin globale posisjon ved å tilby vaksine til land som Vesten ikke har prioritert, blant annet i Afrika og Latin-Amerika.
– I pandemien har det oppstått rom for vaksinediplomati. Det er klart at land som når ut vil styrke sin status, sier Martin Kragh, som leder Russlands- og Eurasiaprogrammet
ved Utenrikspolitiske institutt i Stockholm, til nyhetsbyrået TT.
Han er samtidig tydelig på at dette ikke nødvendigvis er negativt.
– Det kan hende at det i Vesten er en oppfatning om at det kommer til å skje på bekostning av Vesten. Men i bunn og grunn er det jo positivt at vaksinen i det hele tatt kan nå ut så stort og bredt som mulig, sier han.
Sputnik
Russerne ble i august først i verden da de lanserte Sputnik V-vaksinen. Da var den ennå ikke ferdigtestet og mange hevet øyenbrynene. I februar ble imidlertid en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet, der det kommer fram at vaksinen har 91,6 prosents effektivitet.
Den er dessuten relativt billig og krever ikke den samme nedkjølingen som en del andre vaksiner.
Det har ført til at enkelte ledere i EU har sett muligheten til å fylle tomrommet som har oppstått fordi andre leverandører ikke har oppfylt sine løfter om leveranser.
Kritiske røster har likevel advart mot at vaksinen kan brukes av Kreml til å manipulere vestlige demokratier, øke splittelser og fremstille Russland som en frelser.
Begrenset
Kragh tror derimot at muligheten for å bruke vaksinen til innflytelse i andre forhold er begrenset.
– I Ukraina, der Russland har en militaer konflikt, har regjeringen for eksempel ganske enkelt sagt nei til den russiske vaksinen.
Han påpeker at det finnes flere vaksineprodusenter, og at de vil bli valgt dersom Russlands krav er urimelige.
– Konkurransen gjør at ingen land egentlig kan bruke vaksinen for å oppnå fordeler, sier Kragh. Myk makt
Der den russiske utenrikspolitikken lenge har vaert preget av militaere muskler, olje og gass, har vaksinen kommet til som et mykt maktmiddel. Russisk TV rapporterer flittig om hvordan vaksinen distribueres i en rekke land.
Spørsmålet er om vaksinediplomatiet kan forandre bildet av Russland etter år med internasjonal fordømmelse av valgpåvirkning og angrep på politisk opposisjonelle.
– De siste 30 årene har Russland hatt få muligheter til å vise myk makt, men så lenge vaksinen fungerer, vil den vaere positiv for landets rykte, sier Kragh.
– Det kan vaere politiske gevinster. Men i de brede utenrikspolitiske linjene er det mer enn bare vaksinen som betyr noe, legger han til.
De siste 30 årene har Russland hatt få muligheter til å vise myk makt, men så lenge vaksinen fungerer, vil den vaere positiv for landets rykte. Martin Kragh, Utenrikspolitiske institutt i Stockholm