RUSREFORMEN: Vi må behandle unge mennesker, også de som har erfaring med narkotika, med omsorg.
JEG ER BEKYMRET for ungdommen, sa politidirektør Benedicte Bjørnland rett før rusreformutvalget skulle publisere sine funn i 2019. Bjørnland advarte mot en rapport hun ikke hadde lest, men som hun fryktet ville anbefale å avkriminalisere små mengder narkotika.
Det gjorde den også, og regjeringen la nylig frem et forslag om avkriminalisering for Stortinget.
Jeg mener, i motsetning til Bjørnland, at reformforslaget er godt.
Kan hun likevel ha et poeng? Kan en reform som skal gi rusavhengige mer helsehjelp og mindre straff, få skadelige ringvirkninger for ungdommen?
DET BJØRNLAND GLEMMER, er at hun ikke er alene om å bekymre seg for barn og unge. En avkriminalisering av små mengder narkotika er vel så mye motivert av hva som er best for eksperimenterende ungdom, som for eldre avhengige.
Det er ikke på tross av barn og unges sikkerhet at rusreformen bør vedtas, men på grunn av den.
Her er fem ting du trenger å vite for å kunne se forskjell på frykt og fakta i rusdebatten.
1.
POLITIET KOMMER FORTSATT TIL Å SNUSE RUNDT I TINGENE DINE
Politiet kommer til å ha akkurat samme mulighet til å kroppsvisitere deg, visitere klaerne og lommene dine, bilen, teltet og vesken din som nå.
I dag kan de også ransake boligen din og ikke minst kroppsåpningene dine, og tvinge deg til å avlegge blod-, spytt- eller urinprøve.
Dersom rusreformen innføres, blir det ikke lenger straffbart å oppbevare det politiet leter etter – små mengder narkotika. Da må de slutte med slike ransakelser, siden disse oppleves som en straff i seg selv.
Dersom politiet derimot har mistanke om at du driver salg eller produksjon av narkotika, kan dette medføre full ransaking – akkurat som før. Dette er nemlig fortsatt straffbart, og en avkriminalisering vil derfor ikke vaere til nytte for dealere eller kriminelle gjenger.
2.
NARKOTIKA ER FORTSATT STRENGT FORBUDT
De som nå tror at man kan sitte og røyke cannabis i en hengekøye i Byparken mens politiet rusler maktesløse forbi, vil få seg en ubehagelig overraskelse.
Dersom politiet finner narkotika på deg når de visiterer deg, eller oppdager det på andre måter, skjer én av to ting.
Dersom det er en mindre mengde narkotika, kan du ikke bli straffet eller få prikk på rullebladet. Politiet vil likevel ta stoffet fra deg. Alt blir beslaglagt og destruert.
Det er altså ikke fritt frem for å gå rundt med en liten joint, en brukerdose MDMA eller litt kokain. Det kan ikke gjentas ofte nok: Det er forbudt.
Dersom du blir tatt med en mengde som er over terskelverdiene, er dette i tillegg straffbart. Du vil bli pågrepet, tiltalt og få prikk på rullebladet – akkurat som nå.
3.
JO, DET FÅR KONSEKVENSER DERSOM DU BLIR TATT MED LITT NARKOTIKA
Flere har uttalt at vi nå står uten mulighet til å hjelpe ungdom som blir tatt for bruk eller besittelse av små mengder narkotika. Dette er ikke sant.
Du vil bli pålagt å møte i en kommunalt oppnevnt nemnd, hvor du får informajson og må reflektere over egen rusmiddelbruk.
Dersom det trengs, og du er motivert, henvises det videre til relevante hjelpeinstanser.
Dersom du er under 18 år må foreldrene møte sammen med deg, og i mange tilfeller vil barnevernet bli koblet inn.
Det å få en telefon hjem fra politiet med bekymringsmelding, en avsløring om at du er tatt med narkotika og krav om et felles møte, er ikke det samme som manglende konsekvenser. Det er alvorlig, øyeåpnende og sannsynligvis veldig pinlig.
Møter du ikke opp, venter et gebyr på 2398 kroner.
4.
DAGENS SYSTEM HJELPER IKKE UNGDOM
Dersom du blir tatt med narkotika i dag, uansett hvilken mengde, venter rettsvesenet, straff og prikk på rullebladet. Det kan få store konsekvenser for fremtidens planer og drømmer.
Dersom du er ung, kan du inngå en såkalt ruskontrakt. Da forplikter du deg til obligatoriske rådgivningstimer og rustesting. Dette innebaerer blant annet å jevnlig måtte kle av seg og urinere i et speilbelagt rom – mens voksne står og ser på.
Dersom du ikke klarer å gjennomføre opplegget, venter straffen og prikken.
De som dropper ut, er oftest unge uten foreldre eller nettverk som kan motivere dem til å gjennomføre det langvarige opplegget.
Dette er med på å forklare hvorfor ungdom på Oslo Øst straffes syv ganger mer enn ungdom på Oslo Vest, selv om sistnevnte bruker dobbelt så mye cannabis.
Klasseaspektet alene er grunn nok til å innse at dagens ordning ikke er baerekraftig. Forskning viser i tillegg at ruskontraktene ikke virker. Kontakt med rettsvesenet øker bare sjansen din for å bli kriminell i fremtiden.
5.
VI MÅ AKSEPTERE AT VI IKKE KAN TVINGE ALLE TIL Å MOTTA HJELP
Et personlig bruk av narkotika skader i utgangspunktet bare brukeren selv. Da er det ulogisk at samfunnet reagerer med en straff som bare skader denne ytterligere.
Vi tvinger ikke unge som begynner med sigaretter til å ta avkledde rustester, gi fra seg førerkortet og straffes av autoriteter de heller bør laere å ha tillit til.
Vi tvangsveier ikke de som ikke klarer å kontrollere vekten, og vi tvinger ikke elever med dårligere karakterer til å sitte igjen på skolen.
Det kan føles hjelpeløst å se unge mennesker som ikke ønsker hjelp, gå ut døren etter bare ett møte. Vi må likevel akseptere at tvungen rusbehandling ikke virker.
Vi må behandle unge mennesker, også de som har erfaring med narkotika, med omsorg. Flest mulig må få leve best mulige liv i fremtiden. Man blir ikke bedre borgere av å ha ydmykende «hjelpetiltak» og politiforakt i bagasjen.
Dersom politidirektør Bjørnland virkelig er mer bekymret for ungdommen enn for sitt eget tap av makt, bør hun derfor støtte rusreformen.
Vi må behandle unge mennesker, også de som har erfaring med narkotika, med omsorg.