Sannsynlig at drap kunne vaert unngått
Politimester Kaare Songstad slår alarm om psykisk syke.
I et brev til Politidirektoratet skriver Songstad om en kraftige økning i antall politioppdrag med psykisk syke personer.
Politimesteren viser til at flere drap de siste par årene er begått av personer med historikk innen psykiatri.
Nå ber han Riksadvokaten og Politidirektoratet om å ta saken videre.
Antall oppdrag naer doblet
I 2016 hadde Vest politidistrikt 1738 såkalte psykiatrioppdrag. I fjor var tallet 3332.
I fjor var politiet bevaepnet på 195 av disse oppdragene mot 45 i 2016.
«I 2019 og 2020 hadde Vest politidistrikt henholdsvis syv og fem drap og tre drapsforsøk. Flere av disse er begått av personer med historikk innen psykiatri, og i flere av sakene var gjerningspersonen psykotisk på gjerningstidspunktet. I flere av tilfellene var det også naerhet i tid mellom utskrivning fra sykehus og drapshandlingen», skriver Songstad.
Han mener «det er grunn til å anta at den store økningen i antall oppdrag» kan knyttes til endringer i lov om psykisk helsevern i 2017.
Utilsiktede konsekvenser
Lovendringen ble gjort for å styrke rettighetene til psykisk syke, slik at de ikke skulle bli behandlet eller innlagt mot egen vilje dersom de har samtykkekompetanse.
Politimesteren mener det er mye som tyder på at lovendringen har fått utilsiktede negative konsekvenser.
«Det er dessverre grunn til å tro at ett eller flere drap kunne vaert unngått i 2019 og 2020 dersom helsevesenet hadde hatt andre fullmakter og kapasitet til å håndtere disse pasientene på en annen måte», skriver Songstad.
For snever tolkning
Songstad skriver at han er klar over at bruk av tvang er en kompleks problemstilling og at det har vaert en utvikling over tid for å styrke pasientenes selvbestemmelse.
Han mener kunnskapen på feltet er varierende blant helsepersonell, noe som er påpekt av pasientombudene, ifølge politimesteren.
«Manglende trygghet eller kompetanse kan føre til at regelverket tolkes for snevert for å vaere «på den sikre siden», altså at tvang ikke besluttes», skriver Songstad.
Politimesteren sier til BT at han viser til brevet.
– Det taler for seg selv, men vi mener det er helt nødvendig å løfte problemstillingen formelt.
Deler politiets bekymring
Sjur Lehmann, assisterende fylkeslege i Vestland, sier han deler politiets bekymring for psykisk syke personer.
– Vi deler bekymringen for voldsepisoder som involverer personer med psykiske sykdommer. For å unngå forverring av sykdom er det viktig at helsetilbudet er godt nok og at helsetjenestene kommer til i tide og er samordnet.
Lehmann sier dette gjelder i både spesialisthelsetjeneste og kommunen.
– Det er viktig å unngå unødvendig tvang, men samtidig bør ikke folk med alvorlige tilstander gå ubehandlet når det er til fare for eget og andres liv og helse.
«Alvorlige konsekvenser»
I brevet stiller Songstad også spørsmål om tvangsbruken «egentlig er et symptom på at det øvrige helsetilbudet til pasienten er for dårlig. Pasienten er for eksempel ikke utredet godt nok, eller det kommunale tilbudet er for mangelfullt.»
Politimesteren viser til en høringsuttalelse fra legeforeningen, som også var bekymret for lovendringen.
«Hvis utfallet av den foreslåtte lovendringen blir at faerre psykotiske personer, og saerlig «nye syke», blir tatt imot til tvungent psykisk helsevern, kan konsekvensen bli alvorlig for pasientene og deres pårørende. Langvarige, ubehandlede psykoser kan føre til helseskade.»
«Vi mener det er grunn til å anta at bekymringene som legeforeningen ga uttrykk for, nå har blitt en realitet. Paradoksalt nok har en lovendring med formål å styrke pasientenes rettigheter fått alvorlige negative konsekvenser for mange pasienter og deres pårørende. Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vaert unngått», skriver Songstad.
Han ber om at Riksadvokaten og Politidirektoratet går videre med saken.
I flere av tilfellene var det også naerhet i tid mellom utskrivning fra sykehus og drapshandling. Politimester Kaare Songstad i brev til Politidirektoratet