Norge trenger en sterkere språklov

KrF og Venstre har sviktet nynorskbrukerne. Håpet er at det blir omkamp etter valget.

NESTE UKE SKAL Stortinget vedta en ny språklov for Norge. Den loven kunne ha sikret nynorskbrukerne vesentlig mer likestilling med bokmålsbrukerne, men slik blir det ikke.

Høyre har vunnet over de nynorskvennlige partiene Venstre og KrF på punkt etter punkt i forhandlingene. Dermed hjelper det ikke at de rødgrønne kunne ha vaert med på nye, offensive krav for språkmangfoldet, når Venstre og KrF må stemme med Høyre.

TIL NÅ HAR alle statsansatte hatt krav på seg til å kunne skrive både bokmål og nynorsk. Denne plikten blir nå vannet ut. I regjeringsplattformen står det at regjeringen ville videreføre prinsippene i dagens lovverk i den nye språkloven. Dette løftet bryter de nå.

DA REGJERINGEN SENDTE ut lovforslaget på høring, åpnet de for at fylkeskommunene kunne få nye plikter i arbeidet for å gjøre både nynorsk og bokmål synlig. Det er saerlig viktig nå som mange av fylkene har blitt større.

Dette tiltaket blir også stoppet av regjeringen. Det samme gjelder punktet om at offentlige organer kan møte sanksjoner dersom de bryter språkloven. Et lyspunkt er likevel at stortingsflertallet vil komme tilbake til dette senere.

Stortinget bør bruke en slik ny runde til å realisere det flertallet som egentlig finnes på Stortinget i denne saken, men som blir blokkert av at KrF og Venstre sitter i regjering med Høyre.

DEN NYE LOVTEKSTEN er ikke uten lyspunkt. For eksempel slår formålsparagrafen fast at det offentlige har et saerlig ansvar for å fremme nynorsk. Likevel er loven for svak når det kommer til konkrete rettigheter og plikter.

ORDSKIFTET OM BY og land er svaert viktig i Norge. Den debatten handler om mer enn hvilket parti som lover mest penger til asfalt i distriktene. Mange bygdefolk føler at de ikke blir hørt, sett og tatt på alvor.

Nynorsk er ikke bare en bygdesak. Bergen er for eksempel kommunen i landet der flest innbyggere ber om å få skattemeldingen på nynorsk:

Nesten 30.000 hadde det som sitt førstevalg i 2016.

LIKEVEL ER NYNORSKEN en identitetsmarkør for mange i distriktene, ikke minst på Vestlandet. En ny språklov ville vaert en god anledning til å vise at regjeringen forsto Norge utenfor storbyene. Den anledningen skuslet de vekk.

En viktig side ved offentlig sektor er at den gir samfunnet mye av det markedet ikke løser. Fordi bokmål er flertallsspråket i Norge, vil naeringsliv, mediene og andre sektorer gravitere i retning mye bokmålsbruk.

Resultatet er at nynorskbrukerne får se mye mindre til språket sitt enn hva tallet på språkbrukere egentlig skulle tilsi. Denne skjevfordelingen vil stortingsflertallet ikke bidra til å rette opp i nå.

DET BØR DE GJØRE ved neste korsvei.

Nynorsk er ikke bare en bygdesak.