Politivarsler møter sine tidligere sjefer i retten
- Det er ikke meg det er synd på, men ofrene der ute, sier Espen Bø.
Mandag starter rettssaken i Bergen tingrett. Over tre uker skal en rekke kolleger vitne, fra politibetjenter til politimester.
Interne konflikter og det indre liv ved Org.krim-seksjonen vil bli tema i retten. Seksjonen arbeider med å bekjempe organisert kriminalitet.
Menneskehandel
I 2013 begynte han på Exit-gruppen ved Org.krim-seksjonen i Bergen. Gruppen jobbet blant annet med å avsløre menneskehandel.
I 2016 og 2017 kom han over flere saker der han mente utenlandske kvinner i Bergen var ofre for menneskehandel, tvangsprostitusjon, ran, grov vold og voldtekt.
Bø mente at Exit-gruppen hadde plikt til å gripe inn og ga beskjed, men han mener han ikke fikk lov til å gripe inn.
Hovedspørsmålet blir om Bø ble utsatt for gjengjeldelse på jobben fordi han varslet om det han mente var kritikkverdige forhold i politiet.
I retten vil han påstå at han varslet internt fra 2016 inntil han sendte det skriftlige hovedvarselet 9. november 2017. Der pekte han på åtte konkrete saker, ifølge sluttinnlegget som er sendt retten.
Bø vil ikke snakke om disse sakene fordi han har taushetsplikt, men sa dette til VG i 2018:
– Denne saken handler om kvinner som blir krenket på det groveste og som er ofre for grov kriminalitet. Jeg er mest bekymret for de nye ofrene som vil bli rammet av politiets unnfallenhet.
Omplassert
I januar 2018, et par måneder etter varselet, reiste han med familien på en privat reise til Afrika. Da han kom hjem i mars 2018, hadde han ikke jobb i Exit-gruppen lenger. Han ble flyttet til Felles straffesaksinntak (FSI).
Denne omplasseringen mener han var en del av en ulovlig gjengjeldelse og et brudd på arbeidsmiljøloven.
Bø mener også at han ble utsatt for en «systematisk gjengjeldelses- og utstøtelsesprosess» før han sendte det skriftlige varselet.
Staten og regjeringsadvokaten mener at omplasseringen var lovlig og innenfor arbeidsgivers styringsrett, ifølge sluttinnlegget.
Staten: Fulgte ikke ordre
Staten begrunner flyttingen med at Bø ikke rettet seg etter ordrer og at han påvirket arbeidsmiljøet negativt. Lederne mener han stadig tok omkamper når avgjørelser var tatt. Han krevde også via advokat å få en annen leder å rapportere til, ifølge sluttinnlegget.
Politidirektoratet (Pod) kritiserte Vest politidistrikt i 2019 for behandlingen av saken. Konfliktnivået var også så høyt at det utgjorde en uheldig psykisk belastning og var et brudd på bestemmelsene om forsvarlig arbeidsmiljø, ifølge Pod.
– Er det ok?
– Hvorfor saksøker du egen arbeidsgiver?
– Da jeg varslet i 2017 hadde jeg et håp om at det som var ment som konstruktiv kritikk ble håndtert på en forsvarlig måte. Tre år senere konstaterer jeg at sakene jeg varslet om, står urørt, svarer Bø.
– Samtidig har kostbare konsulenter gjort nesten 50 avhør og intervjuer om meg og personligheten min. Er det ok? Er det slik varslere skal håndteres i politiet? Dette handler ikke først og fremst om meg, men om ytringsklimaet i politiet.
BT har vaert i kontakt med Politidirektoratet (Pod). Via deres medieavdeling uttaler seksjonssjef Frode Aarum at Pod ikke ønsker å forhåndsprosedere saken i mediene.
Pod viser til at Spesialenheten etterforsket de konkrete sakene i varselet, der det ble hevdet at det var manglende etterforskning. Spesialenheten henla saken.
Også advokatfirmaet Kluge har undersøkt varselet og konkluderte med at det ikke forelå kritikkverdige forhold, ifølge Pod.
De viser også til at Stamina Cencus undersøkte påstanden om gjengjeldelse etter varsling, og konkluderte med at det ikke hadde skjedd.
Aarum mener saken er belyst på en «god og omfattende måte», men synes det er beklagelig at den havner i rettsapparatet.
– Konfliktnivået økt
Espen Bø forteller at saken har preget helse og søvn, men han har holdt seg i arbeid selv om det var krevende i perioder.
– Gjennom diverse granskninger og manglende håndtering har konfliktnivået økt, allianser har blitt bygget og det har gått ut over flere. Det er like trist som det er unødvendig, sier han.
Han synes det verste er at det har gått utover familien. Hans kone står på vitnelisten.
– Jeg ser ikke frem til dette. Jeg kunne jo ha latt vaere å varsle, men det hadde jeg ikke samvittighet til. Det er jo ikke meg det er synd på, men kriminalitetsofrene der ute. Nå arbeider jeg på en ny avdeling og stortrives med gode kolleger og en flott sjef, sier han.
Slik er beviskravene
Det er delt bevisbyrde mellom Espen Bø og staten.
For at Bø skal vinne frem må han legge frem informasjon som «gir grunn til å tro» at han ble utsatt for negativ behandling fordi han varslet.
Bø krever kun oppreisningserstatning fastsatt av retten og at staten skal dekke saksutgiftene. En oppreisningserstatning er en form for plaster på såret og når sjelden de store beløpene.
Regjeringsadvokaten på sin side må sannsynliggjøre at reaksjonen mot Bø ikke var begrunnet i varselet.
Espen Bø sier han ikke har engasjert seg i fagforeningsarbeid eller vaert opptatt av varsling før han selv endte opp som varsler. Han forteller at han først og fremst har vaert opptatt av å bekjempe kriminalitet.
– Uten Politiets Fellesforbund hadde jeg vaert sjanseløs. De har vaert helt uvurderlig. Tidligere trodde jeg ikke fagforeningsarbeid var så viktig. I dag vet jeg bedre, sier han.
– Krevende for mange
Advokat Birthe M. Eriksen fører saken for Bø sammen med advokat Rolf Bech-Sørensen.
– Saken er viktig og prinsipiell. Den handler om hvordan politiet ledelses- og organisasjonsmessig håndterer varsler om alvorlige kritikkverdige forhold fra sine ansatte. Vi vet at saken blir krevende for mange på begge sider, men slik vi ser den, blir saken en test av varslingsinstituttets legitimitet i politiet, sier Eriksen.
– Som samfunn og borgere er vi avhengige av at enkeltansatte tør uttrykke seg kritisk i etaten, noe også blant annet Gjørvkommisjonen slo fast etter 22. juligranskingen, legger hun til.
Politimester Kaare Songstad ønsker ikke å kommentere saken. Det gjør heller ikke Kari Sigurdsen fra regjeringsadvokaten.