Kvinnekamp og transkamp går hånd i hånd
I BT 1. mars uttrykker Anna Kathrine Eltvik og Jane Nordlund bekymringer for at kampen for transpersoners rettigheter vil undergrave viktige seire kvinnekampen har oppnådd.
Det er viktig å vaere bevisst på at ciskvinner (litt forenklet: biologiske kvinner, red.anm.) fortsatt opplever uholdbare mengder undertrykking og diskriminering i Norge, men andre kvinner kan ikke ekskluderes fra kvinnebevegelsen av den grunn. Årets 8. mars-feiring er en god anledning til å minne seg selv og andre på at kvinnekamp og transkamp ikke er i konflikt, men tvert imot går hånd i hånd.
FOR DET FØRSTE: Både kvinner og transpersoner rammes av innskrenkede og tradisjonelle normer for kjønn og seksualitet, og bør danne felles front mot disse. Selv om vi regner Norge som et langt på vei likestilt land, der kvinner kan vaere alt fra statsministre til bygningsarbeidere, så dukker det stadig vekk opp nye eksempler på at diskriminerende kjønnsroller fortsatt eksisterer.
Stramme kjønnsnormer gjør at hvilket kjønn du tilhører, eller hvilket kjønn du blir oppfattet som, blir tillagt overdrevent mye betydning, og dette er et problem for alle som utfordrer de tradisjonelle rollene, enten de er født med penis eller vagina.
FOR DET ANDRE: Kvinnekamp handler om å sikre mennesker grunnleggende menneskerettigheter, uavhengig av kjønn. Kvinner har måttet kjempe for retten til å kunne bevege seg fritt i samfunnet, til å kunne ha de samme maktposisjonene og påvirkningsmulighetene som menn, og for beskyttelse mot vold og overgrep.
Transpersoner, og saerlig transkvinner, er en gruppe som, i likhet med kvinner for øvrig, er saerlig utsatt for vold, trakassering og overgrep. Derfor har kvinnekampen og transkampen også her et felles mål om frigjøring og selvbestemmelse for alle.
FOR DET TREDJE: Kampen for like rettigheter er ikke et nullsumspill. Jeg har ennå til gode å møte en transaktivist som kjemper for å frata oss cis-kvinner rettigheter eller goder. I stedet for å kjempe oss imellom, burde både kvinnesaksforkjempere og transaktivister rette skytset mot strukturene, praksisene og normene som marginaliserer både kvinner og transpersoner.
SKAL VI LYKKES i å bryte ned de undertrykkende strukturene, må vi samles i en felles front. Ingen er fri før alle er fri.