De unge er rusreformens tapere
Det er naivt å tro at en samtale på kommunehuset vil snu en ungdom som er i ferd med å utvikle et rusproblem.
VI JOBBER BEGGE med ungdom og rusmisbrukere i vår jobb. Vi ser de komplekse og sammensatte utfordringene de ofte står i. Vi mener det ligger store utfordringer og risikoer ved å avkriminalisere alle typer narkotika, slik rusreformen går inn for.
La en ting vaere klart. Vi er for en rusreform, men ikke dagens forslag!
FN OG WHO anbefaler en rekke tiltak vi allerede har i Norge. Avkriminaliseringen vil i praksis fjerne mange av «verktøyene» politiet og samfunnet har for å forhindre at unge starter med narkotikabruk.
«Narkotika er jo ikke så farlig» og «det blir jo snart lovlig» møter vi allerede i samtaler med barn helt ned i 13–14-årsalderen.
Vi ønsker å illustrere hvilke konsekvenser dagens forslag vil ha for politiets mulighet for å jobbe med unge og selgere av narkotika.
ET REELT EKSEMPEL fra et sted i Norge: En ungdom, som nettopp hadde fylt 18 år, blir kontrollert etter mistanke om bruk av narkotika. Det ble funnet et par gram marihuana gjemt på kroppen, sammen med noen kontanter. Ransaking hjemme hos gutten avdekket rundt 150 gram marihuana som han skulle selge til andre ungdommer.
Videre gjennomgang av telefon hans avdekket Snapchat-kontoer som selger narkotika, og mindreårige som vil kjøpe. Her avdekkes ungdommer som er i startfasen på sin ruskarriere og som ikke er kjent av politiet fra før.
Med rusreformutvalgets forslag vil et par gram marihuana vaere avkriminalisert, og dermed er det ikke hjemmel (lov) til ransaking av verken gutten, bolig eller telefon med mindre det var mistanke om salg av narkotika, noe det i utgangspunktet ikke var overfor denne gutten.
Politiet kunne tatt beslag i de to grammene, innkalt gutten til kommunens rusrådgivningsenhet. Men politiet ville ikke funnet de 150 grammene i boligen eller avdekket mindreårige kjøpere på vei inn i ruskarriere.
ER DET SLIK våre politikere ønsker at vi skal ha det? Slik vil det bli med dagens forslag!
De siste årene har fokuset på det tverretatlige samarbeidet med politiet, barnevernet, konfliktrådet, skoler m.m. blitt viktigere enn noen gang for å hjelpe barn og unge. De trenger å bli sett, få oppfølging og hjelp. Men også tydelige rammer og grenser å forholde seg til. Som samfunn og voksne viser vi god omsorg ved å gi hjelp, men også å vaere tydelig på hva som ikke er greit.
Dagens lovgivning gir samfunnet en mulighet til å hjelpe mindreårige i riktig retning ved å tilby dem oppfølging hos for eksempel helsesøstre i ruskontrakter som et alternativ til straff.
Evalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging peker på ruskontrakter som et av tiltakene som har fungert best. Erfaring viser at når alternativet er påtaleunnlatelse uten vilkår (dvs. uten oppfølging/konsekvens), så velger i dag flere og flere vekk oppfølging.
ULOVLIG MEN IKKE straffbart? På én side skal vi forklare at narkotikabruk ikke er lov, men når ungdommen vår spør om hva som skjer om de bruker det, er svaret «en frivillig prat».
Regjeringens har i sitt forslag glemt de unge. Forslaget er helt blottet for forebyggende tiltak. For det er naivt å tro at en samtale på kommunehuset vil snu en ungdom som er i ferd med å utvikle et alvorlig rusproblem. Vi bør fortsette å videreutvikle de gode tiltakene vi allerede har, fremfor å rive dette ned.
VI TRENGER EN reform hvor gode, forebyggende tiltak henger sammen med de praktiske utfordringene vi opplever ute i det virkelige livet.
Derfor trenger vi en reform som både ivaretar de tunge rusavhengige, samtidig som vi tar vare på barna og ungdommen vår. Der bommer forslaget til ny rusreform, fullstendig.