Denne uken måtte smittesporerne la andre saker ligge og bruke ressursene sine på Rothaugen-utbruddet

Slik jobber smittesporerne.

– Nøyaktig hvilken buss var det? På hvilket tidspunkt betalte du i matbutikken? Kan du liste opp alle personer du har vaert i kontakt med?

Dette er bare noen av spørsmålene smittesporeren Jofrid Saetrevik må gjennom når hun får en ny «indeks». Det er smittesporerspråket for et smittetilfelle som må kartlegges.

Et slikt smittetilfelle beregner de at krever rundt fire timer arbeidstid.

– En tøff oppgave

– Jeg opplever jobben som at jeg er en slags etterforsker. Jeg må gjerne be om ting som bussbilletter, Vipps-loggen eller bankutskrifter for å klare å peke nøyaktig hvor de har vaert. Det er en tøff oppgave, forteller Saetrevik.

Tolv personer har fått påvist smitte i det pågående utbruddet ved Rothaugen skole. Alle de over 500 elevene og ansatte ble satt i karantene innen få dager.

I starten av uken måtte smittesporerne prioritere utbruddet, og la andre smittetilfeller ligge, ifølge kommunen. Da ble ressursene satt på prøve.

– Når vi får en slik beskjed er det bare én ting å gjøre: å brette opp ermene og begynne.

Det sier Elise Mjøs, som er vaktsjef på smittesporingskontoret. Hun forteller om en arbeidsrytme som plutselig kan snu.

– Det har vaert veldig travelt i noen dager. Vi skjønner at det vi må gjøre rammer veldig mange og er viktig. Det har vi stor respekt for.

150 til 200 naerkontakter

I noen tilfeller har smittesporerne opplevd enkelte smittetilfeller med opptil 150 til 200 naerkontakter.

Til BT opplyser smittevernoverlege Frank van Betten at personer knyttet til Rothaugen har hatt alt fra null til hundre naerkontakter.

– En naerkontaktsamtale kan vare en plass mellom ti og 40 minutter, sier smittesporer Saetrevik.

Mye skal oppklares. Men det viktigste er at folk er aerlige, ifølge Saetrevik:

– Jeg blir veldig glad og skryter bare av dem, uansett om de måtte ha en del naerkontakter.

Det er lederen for smitte

For eksempel rundt vinterferien må man jo ofte ringe opp og informere om at de kanskje er smittet. Det er jo ingen kjekk telefon, og jeg kjenner litt på det. Men mange tar dette imponerende greit. Jofrid Saetrevik, smittesporer

vernkontoret, Kari Sunnevåg, helt enig i.

– Når man ringer kan det bli ganske inngripende i folks liv, sier hun.

– Må prioritere

Smittesporerne gjør alt over data.

Når det kommer inn nye smittetilfeller, legger vi disse i en kronologisk liste. Vanligvis legges de inn kronologisk, der sporerne begynner med de eldste.

Men Rothaugen-utbruddet gikk først i køen.

– Vi velger ut noen smittetilfeller som prioriterte saker, og det er typisk helsepersonell, skole eller andre der vi allerede vet det gjelder mange naerkontakter, forklarer Mjøs.

I scenarioer som Rothaugen blir smittesporere ringt rett opp av vaktsjefene og satt i gang med prioriterte tilfeller.

– Når ting snur sånn plutselig, må man prioritere, sier hun.

Totalt er det 40 årsverk hos smittevernkontoret, og over hundre opplaerte vikarer. De sitter klar til en eventuell tredje bølge.

Smittesporerne jobber fra klokken 08.00 til 22.00 i ukedager i skift. I helgene får morgenvaktene én ekstra time på øyet – da begynner de klokken 09.00.

Avhengige av samarbeid

Da flere hundre elever på Rothaugen ble satt i karantene, betydde det en brå slutt på vinterferien for mange. Folk i karantene måtte nemlig reise rett hjem.

– For eksempel rundt vinterferien må man jo ofte ringe opp og informere om at de kanskje er smittet. Det er jo ingen kjekk telefon, og jeg kjenner litt på det. Men mange tar dette imponerende greit, sier Saetrevik muntert.

Medisinsk fagsjef Trond Egil Hansen i Bergen kommune poengterte overfor BT at folk måtte ta telefonen. Det gjør en stor forskjell for smittesporerne.

– Vi er helt avhengige av at folk samarbeider, det er når folk ikke svarer at det kan bli krise, forklarer vaktsjef Mjøs.

Det har også folk blitt flinkere til, er hennes erfaring.

– Jeg er sikker på at det er mindre skambelagt rundt det å bli smittet nå, sammenliknet med tidligere i pandemien, konstaterer Mjøs.

En tredje bølge

Tirsdag sa helseminister Bent Høie (H) at Norge kanskje er på vei inn i en tredje smittebølge. Hansen sier at det foreløpig ikke er tegn til det i Bergen, men at de er forberedt.

– Smittetallene våre er lave, men vi er forberedt på at vi kan få en ny bølge i Bergen også. De muterte virusene vi har nå smitter raskere, og ting kan endre seg plutselig, sier Hansen.

Også smittesporerne har ledige vikarer som har sikret seg ekstra kontorplasser på Haraldsplass dersom smitten tar seg betydelig opp.

– Vi har et godt korps, sier Sunnevåg.

FOTO: EIRIK BREKKE Ett tilfelle av korona tar mange timer å spore. Da kan man bare tenke seg arbeidsmengden som ligger foran smittesporerne når flere hundre personer plutselig blir satt i karantene ved en skole, slik tilfellet var de første dagene i denne uken.– Jeg er imponert over hvor hjelpsomme og flinke bergenserne er, det betyr alt for oss, sier Kari Sunnevåg (til v.). Elise Mjøs er enig.

Jofrid Saetrevik var egentlig pensjonert. Men da smittevernkontoret fant ut at de trenge å oppgradere antallet ansatte, ble hun spurt. Hun tenkte at dette kan hun klare, og ville bidra.

Kari Sunnevåg (fra venstre), Jofrid Saetrevik og Elise Mjøs har hatt travle dager etter Rothaugen-utbruddet.

Smittesporerne holder til i Neumannsgate 1 i Bergen sentrum.