Ønsker flere lekeplasser for sønnen Even
– Sønnen min pleier å stå på siden og se på andre barn leke, forteller Lene Cecilie Brurås.
Lene Cecilie Brurås dytter rullestolen til sønnen Even (7) opp den bratte bakken mot Skansen.
De går inn på lekeplassen, men mamma Brurås forteller at Even kan ikke bruke noen av apparatene.
– Sønnen min pleier å stå på siden og se på andre barn leke.
Brurås mener det ikke finnes noen godt nok tilrettelagte lekeplasser i Bergen, og at det er diskriminerende.
– Det er kjempevondt. Du føler som mamma at du ikke strekker til og tenker «hvorfor får ikke min sønn vaere med?».
Even har ikke et verbalt språk, men han forstår alt som blir sagt. Mens moren forteller, sitter han med armene i kors og lager lyder som uttrykker irritasjon.
– Det han gjør nå betyr at han synes det er urettferdig.
Gamle og nye lekeplasser
Ifølge direktør Lise Reinertsen i Bymiljøetaten har Bergen cirka 160 kommunale lekeplasser. Disse er bygget ut over en periode på nesten 100 år. Det er derfor forskjeller på de ulike lekeplassene med tanke på universell utforming.
Av de nyeste lekeplassene nevner Reinersten Nordnesparken lekeplass, Nordnes lekeplass og Lydbølgen på Nordnes som eksempler på mer tilrettelagte lekeplasser. Disse ble oppgradert og bygget i 2020.
– Her finnes det flere fugleredehusker, lekevegg, sandkasse med rampe og opphøyd sandbord og musikkinstrumenter og lydlek i tilgjengelig høyde, forteller hun.
Generalsekretaer Eva Buschmann i Cerebral Parese-foreningen mener det er regelverket som bidrar til at mange barn med funksjonsnedsettelser føler på utenforskap og ikke får delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre.
Fra 2010 har det vaert et krav at lekeplasser skal vaere utformet slik at de er trygge og gir atkomst for alle.
– I praksis betyr det at det ikke er et krav at lekeapparater skal vaere universelt utformet, men området rundt skal vaere det, mener hun.
– Lekeapparater for alle
Even kommer seg greit inn på lekeplassene, men får ikke brukt apparatene, forteller moren.
– Selv om det er flatt område her, og Even kunne kjørt rundt, er det ingen av apparatene han hadde kunne brukt alene.
Videre påpeker Brurås at sandkassene befinner seg på bakkenivå. Dissene og karusellene er ofte for små. Rundt klatreveggene er det et lite gjerde.
– Hadde ikke gjerdet vaert her, kunne han trillet rullestolen selv og tatt på veggen, selv om han ikke kommer seg opp, sier hun.
Direktør Reinersten forteller at dette er noe de i Bymiljøetaten jobber med.
– Bred og inkluderende lek er like viktig som god tilkomst. Det står høyt på agendaen ved opparbeidelse av våre nye møteplasser.
Fire nye lekeplasser
I løpet av våren 2021 skal kommunen ferdigstille fire nye lekeplasser på Damsgård, i Løvstakklien, Lien og Solheim. Ifølge Reinersten har universell utforming vaert en viktig faktor.
På Damsgård lekeplass vil det bygges en HC-karusell og en bred terrengsklie der foreldre kan rutsje sammen med barn med nedsatt funksjonsevne.
● I Løvstakklien skal det komme en fuglerededisse og en opphøyd sandkasse.
● I Lien skal de bygge klatretårn og lekehus, der det er mulig å kjøre gjennom med rullestol og dermed delta i leken.
● På Solheim skal de etablere en flerbruksflate for blant annet volleyball med heve- og senkefunksjon, slik at barn kan vaere med å spille uavhengig av funksjonsevne. Solheim lekeplass får også bocciabane og ulike typer dekkemerking for lek, spill, sykling og annen lek på hjul.
Lene Cecilie Brurås har fulgt med på planene til kommunen, men hun mener de fortsatt har mangler.
Som eksempel peker hun på at klatrehus ikke er tilrettelagt siden de funksjonshemmede må stå under og se de andre barna klatre.
– Jeg ser at kommunen prøver fordi de får mer press på seg om tilrettelegging og inkludering, men jeg tror det ikke før jeg ser det, dessverre.
– Jobber for bedre apparater
Reinertsen kjenner seg ikke igjen i kritikken til Brurås.
– Vi forstår at det er vanskelig og sårt å stå utenfor leken for en syvåring, og vi jobber derfor hardt for å lage gode møteplasser for alle.
Hun peker på at universell utforming favner mer enn bare rullestoltilpassede løsninger. Bymiljøetaten utfordrer leverandørene til å levere lekeapparater som er gøye for alle barn uavhengig av funksjonsevne.
– Ofte ser vi at de faller ned på spesialtilpassede løsninger der de muliggjør bruk i forhold til én spesifikk funksjonsnedsettelse. Disse løsningene er ikke brukbare eller attraktive for andre brukere.
Bred og inkluderende lek er like viktig som god tilkomst. Lise Reinertsen, direktør i Bymiljøetaten