Kraftkablene kan gi billig strøm inn i Norge
Europa er i gang med å legge om til vind og sol som energikilder. En ny rapport spår lange perioder med store overskudd av kraft i Europa. Da kan Norge kjøpe billig kraft til sin nye grønne industri.
Europa er i ferd med å gjennomføre tidenes omlegging av kraftproduksjonen. Frem mot 2050 skal vind, sol og vannkraft erstatte kull, gasskraft og atomkraft.
En ny rapport fra Thema Consulting beskriver hvordan dette kan føre lange perioder med store overskudd av billig kraft i Europa.
– For Norge innebaerer dette store muligheter. Vi kan kombinere denne nye, billige overskuddskraften med vår lett regulerbare vannkraft. Det gir store muligheter for elektrifisering og ny industri i Norge, sier prosjektleder Håkon Taule i Thema.
Vaergudene tar makten
Det er én viktig forskjell på kullkraft og vindkraft:
Kullkraftverket går jevnt hele tiden. Det stopper aldri. Vindkraften stopper opp når det blir vindstille.
Derfor: Hvordan skal nederlendere og belgiere kunne skru på komfyren med lite vind? Hva skjer med tyske fabrikker når vinden ikke blåser?
Selvsagt må komfyren virke og industriproduksjonen gå sin gang uavhengig av vaeret.
Rapporten fra Thema Consulting beskriver hvordan EUlandene skal sikre seg at de har strøm tilgjengelig hele tiden. Fordi Norge er knyttet til Europa gjennom stadig flere kraftkabler, vil omleggingen få store konsekvenser for Norge.
Norge dekker forbrukstopper
Tanken om Norge som «Europas grønne batteri» har lenge vaert en del av tenkningen bak kraftkablene til kontinentet og England. Grunnlaget er at det er lett å regulere opp og ned produksjonen av vannkraft. Det kan naermest skje på minuttet.
Slik er det ikke med kullkraften. Den er sikker, men går mer eller mindre jevnt hele tiden. Gasskraftverk er lettere å regulere og har i stor grad tatt seg av svingningene i etterspørselen.
Tankegangen har vaert: Norge kan eksportere vannkraft til kontinentet for å hjelpe til å dekke forbrukstoppene under frokostkaffen og middagslagingen. Da er kraftprisen i utlandet høy. Om natten kan vi importere billig kraft og spare vannet. Vinn-vinn for nordmenn og tyskere.
Norge tar inn dumpet kraft
Håkon Taule mener omleggingen av europeisk kraftproduksjonen snur den tradisjonelle tankegangen på hodet.
– I stedet for å dekke forbrukstoppene i utlandet kan vi i fremtiden importere store mengder billig kraft i lange perioder, sier han.
I 2050 vil trolig kraftsystemet i EU og Storbritannia se slik ut:
● Strømproduksjon fra vind og sol vil variere svaert mye. Det vil vaere både storm og stille, både sol og mørke skyer.
● For å oppnå en viss minimumsproduksjon ved lite vind og sol må samlet kapasitet i kraftsystemet vaere mye større enn med pålitelig, stabile kullkraft og kjernekraft.
● Med klar himmel og mye vind vil Europas nye kraftsystem i lange perioder produsere mer strøm enn forbrukerne i utgangspunktet trenger.
● Denne overproduksjonen kommer på grunn av kraftig subsidiering. Kraften vil bli tilbudt i markedet til svaert lave priser. Her ligger Norges mulighet.
– Dette er bare starten
Taule ser klare tegn på at denne utviklingen er i gang. Fra 2005 til 2018 økte produksjonskapasiteten i EU med en tredjedel uten at samlet elforbruk økte.
– Dette er bare starten, sier han.
Thema Consulting har laget en fremskrivning for Tyskland. Forbrukstoppene stiger bare sakte, men den installerte kapasiteten blir doblet til 2050. Statlig styring og subsidier sørger for at dette blir gjennomført. Mer solkraft står for det aller meste.
– Med tilsvarende utvikling i flere europeiske land, er det klart at det i lange perioder blir en enorm overproduksjon av kraft, sier han.
Satt på spissen: For å sikre seg nok strøm når det er overskyet og vindstille, må EU-landene ha så høy kapasitet at stor overproduksjon følger med på kjøpet under normale vaerforhold. Denne overproduksjonen må landene kvitte seg med.
– Det europeiske spotmarkedet for kraft er blitt et dumpingmarked for svaert billig, subsidiert kraft, sier Taule.
Lave priser betyr at det europeiske markedet blir mindre attraktivt for norsk vannkraft.
Mulighet for grønn industri
Beskrivelsen over utelater ett viktig poeng: EU vil gjøre mer enn å la vinden suse. Kraft lagd med vind og sol må kunne legges på lager til en vindstille dag. De vil bygge batteribanker og starte hydrogenproduksjon.
Men for å lage hydrogen og batterier trengs det jevn tilgang av strøm. Her ser Themarapporten store muligheter for Norge. Vi har et godt utbygd kraftsystem der produksjonen lett kan reguleres opp og ned.
Norsk kraftnaering og industri kan kombinere billig og ustabil strøm fra Europa med lett regulerbare vannkraft.
– Dermed har Norge jevn tilgang til billig strøm. Hvis vi innretter oss klokt, kan dette gi grunnlag for store investeringer om mange arbeidsplasser innen ny grønn kraftkrevende industri, sier Thaule.
Norge får dermed to gode ting fra Europa:
Lange perioder med billig strøm fra vind og sol. Den kommer hit gjennom kraftkablene.
Et stort marked for hydrogen og batterier ute i Europa.
I stedet for å dekke forbrukstoppene i utlandet kan vi i fremtiden importere store mengder billig kraft i lange perioder. Håkon Taule, prosjektleder i Thema