Etter hjelpepakkene venter skatteøkningene
Den konservative britiske regjeringen varsler store økninger i selskapsskatten som følge av den verste økonomiske krisen på 300 år.
I politikk kan det man utelater vaere like fortellende som det som faktisk sies. Ta for eksempel den britiske finansministeren, det 40årige stjerneskuddet Rishi Sunak, som onsdag la frem regjeringens budsjett. Ikke én gang i sin nesten timelange tale i Underhuset brukte han ordet som har holdt britisk politikk i et jerngrep i nesten mer enn fem år: Brexit.
Og vi måtte 46 minutter inn i talen før Rishi Sunak indirekte nevnte EU-skilsmissen. Det kan virke underlig at en finansminister i sitt livs viktigste tale ignorerer den største politiske beslutningen på flere generasjoner. En beslutning som ifølge den store konsensusen blant økonomer er i ferd med å skjaere ut en betydelig bit av det britisk BNP. Men C-ordet har stort sett erstattet B-ordet i britisk politikk, og det nye budsjettet sto i koronaens tegn.
Storbritannia står på grunn av rekordhøy smitte og en knallhard nedlukking i den største økonomiske krisen på mer enn 300 år. I den fortellingen drukner de hittil og meget foreløpige brexit-skvulpene i den tsunamien som koronaviruset har vist seg å vaere.
Nye hjelpepakker
For Rishi Sunak og den konservative regjeringen var dette muligheten til å vise at man har lagt brexit bak seg og at man har tenkt seg å nå ut til andre enn de tradisjonelt konservative kjernevelgerne. Beste tegn på dette kom da Rishi Sunak erklaerte at selskapsskatten snart må økes markant.
Det var imidlertid ikke der han begynte, Rishi Sunak. For før regningen kommer menyen, og den britiske regjeringen har tenkt seg å diske opp med store hjelpepakker for å holde hånden over lønnsmottakerne. Lønningspakkene til midlertidig permitterte fortsetter frem til slutten av september, det samme gjør en midlertidig økning i arbeidsledighetsstøtte og støtte til selvstendig naeringsdrivende. Støtte for i alt 407 milliarder pund i 2021 og 2022.
– Koronaviruset har skapt et av de største, mest omfattende og vedvarende økonomiske sjokkene dette landet noensinne har stått overfor. Og etter enhver objektiv analyse har denne regjeringen levert det største, mest omfattende og vedvarende svaret, sa Rishi Sunak.
Trenger flere inntekter
I årevis har det konservative partiet vaert synonymt med «økonomisk ansvarlighet» eller «øde
leggende sparepoliti» alt etter politisk ståsted, men for tiden pumper regjeringen lånte milliarder inn i økonomien i uhørt omfang. I 2021 alene vil regjeringen låne beløp tilsvarende 17 prosent av BNP. Pengebruken gir god mening nå, når arbeidsplasser henger i en tynn tråd og rentene er i bunn, så det er billig å låne, sa Rishi Sunak. Men det kan ikke fortsette, advarte han, for på lang sikt er strategien uholdbar, da en stat i «normale tider» ikke bør låne i et sånt omfang. Og da kom han frem til regningen.
For i 2023, når regjeringen forventer at økonomien er tilbake i full styrke, trengs det flere inntekter i statskassen. I 2023 vil regjeringen heve bunngrensen for privat skattebetaling samt ikke minst la selskapsskatten øke fra 19 til 25 prosent for bedrifter med overskudd på over en kvart million pund. Stigningene vil gi det største skattetrykket på over 50 år.
– Ja, det er en skatteøkning på bedriftenes profitt. Men kun på de større, mest profitable. Og først om to år. Jeg har ønsket å annonsere dette nå, da jeg mener at forutsigbarhet er avgjørende for bedrifter, sa Rishi Sunak.
Da var det noen i Underhuset som lo, sannsynligvis med henvisning til den store brexit-uforutsigbarheten de siste årene.
For å drysse sukker på de planlagte skatteøkningene annonserte Rishi Sunak at regjeringen introduserer «superfradrag» til å sparke i gang økonomien.
Først etter 46 minutter kom finansministeren med et lite pip om EU-skilsmissen, imidlertid uten å bruke B-ordet. Han sa at Storbritannia fri fra EU-restriksjoner nå er i stand til å opprette åtte såkalte «frihavner» for å styrke utviklingen i havneregioner. Konseptet er at det i disse frihavnene innrettes spesielle økonomiske soner hvor bedrifter er underlagt andre regler enn resten av landet.
Munnbindkledd minister
Da Boris Johnson på overbevisende vis vant valget i desember 2019, var det blant annet ved å rekke ut en hånd til arbeidervelgere i tidligere industriområder, som vanligvis nesten automatisk stemmer Labour. Onsdagens budsjett ga et blikk inn i hvordan den konservative regjeringen vil prøve å holde fast på sin nye, brede velgerkoalisjon nå når B-ordet ikke lenger har sin gamle magi.
Opposisjonspartiet Labour har lett etter sine egne ben i en situasjon hvor de gjengse angrepslinjene om sparepolitikk og forgylling av naeringslivet er satt ut av kraft. Labour støtter opp om hjelpepakker og selskapsskatteøkninger, så Labours leder Keir Starmer prøvde i svaret sitt på Rishi Sunaks tale å overbevise folk om at de konservative bak munnbindet fortsatt er et parti for de rike, som venter på å vende tilbake til de fire markedskreftene.
– En dag tar restriksjonene slutt. En dag vil vi kunne ta av munnbindene våre. Det samme gjelder finansministeren. Og da vil vi se hvem han egentlig er.
I Keir Starmers øyne har et tiår med konservativ sparepolitikk forberedt Storbritannia dårligst mulig på en helsekrise. Nå avsløres den høye ulikheten og de manglende investeringene i helse og sosialt sikkerhetsnett:
– Vi har fått et budsjett som tapetserer over hullene fremfor å gjenoppbygge fundamentet. Et budsjett som viser at regjeringen ikke forstår hva som gikk galt i det forrige tiåret eller hva som trengs i det neste, sa Keir Starmer.
Debatten om hvor lenge man kan støtte den koronarammede økonomien med lånte penger finnes også på den andre siden av Den engelske kanalen.
I EU er de gjengse budsjettreglene satt ut av spill, så landene nå for tiden har lov til å kjøre med underskudd på de offentlige finansene over de vanlige tre prosent av BNP. Unntaket gjelder også i 2022, sa EU-kommisjon onsdag, men i 2023, når økonomien forventes gjenreist, kommer den gamle verdenen tilbake. Etter planen.