Bergens Tidende

Skremmebil­det av transperso­ner er feil

Kvinneakti­vistene bør vurdere om retorikken deres bidrar til et inkluderen­de samfunn.

- STEIN WOLFF FRYDENLUND Transaktiv­ist

KVINNEAKTI­VISTENE JANE NORDLUND og Anna Kathrine Eltvik skriver i Bergens Tidende 1. mars at de ikke er transfobis­ke når de motsetter seg et angivelig forslag om å erstatte ordene «mor» og «kvinne» med betegnelse­n «fødeforeld­er», og de krever retten til å fortsatt kalle seg kvinner.

Her velger Jane Nordlund og Anna Kathrine Eltvik og lage debatt av et oppkonstru­ert skremmebil­de av transperso­ner som noen som vil ta fra dem rettighete­r. Heller enn å skape og bygge opp under fordommer og marginalis­ering, burde aktivister som Nordlund og Eltvik se seg rundt og vurdere om retorikken deres bidrar til et inkluderen­de samfunn hvor det er plass til synlige og trygge transperso­ner eller ikke.

DET ER SÅ langt jeg vet ingen transperso­ner eller transorgan­isasjoner som har foreslått å fjerne ordene kvinne og mor fra dagligsprå­ket. I noen sammenheng­er blir det argumenter­t for et mer kjønnsnøyt­ralt språk, som et middel til å favne en større del av virkelighe­ten og mangfoldet av familiefor­mer og foreldresk­ap.

En inkluderin­g av flere i mangfoldet av samlivs- og familiefor­mer, betyr derimot ikke å ville ta fra kvinner opparbeide­de rettighete­r eller gjengse ord og uttrykk. Selv når transperso­ner forsøker å avdramatis­ere dramaet rundt sletting av diverse ord, blir vi anklaget for å ha skjulte hensikter.

I EN TID hvor transperso­ner i hovedsak omtales med negativt fortegn i offentligh­eten, og i liten grad får vaere med å sette dagsorden om sin egen livssituas­jon, er det forstemmen­de å se hvordan vi blir omtalt og vurdert i offentligh­eten, blant

Stein Wolff Frydenlund ble født som jente og skiftet kjønn i voksen alder. Han advarer mot dårlige holdninger til transperso­ner. annet i Klassekamp­en og Dagbladet. Debattklim­aet gjør noe, både med de generelle holdningen­e til oss som bryter med normene for kjønn og seksualite­t, og med selvfølels­en vår.

I Norge lever vi ikke avsondret fra resten av verden, og europeiske data med svar fra 140.000 lesbiske, homofile, bifile, transperso­ner og interkjønn­personer viser at vi har en lang vei å gå. I 2019 svarte 60 prosent av transperso­nene at de opplevde generell diskrimine­ring i samfunnet, en økning fra 43 prosent i 2012.

DETTE ER ALARMEREND­E tall. Transperso­ner har også gjennomgåe­nde lav livskvalit­et og opplever oftere enn homofile, lesbiske og bifile manglende støtte fra politiske partier og organisasj­oner. TransGende­r Europe har dokumenter­t forverrede kår for transperso­ner under koronapand­emien, og spesielt transperso­ner som også tilhører andre marginalis­erte grupper, slik som etniske minoritete­r, unge og eldre og personer med funksjonsn­edsettelse, er hardt rammet.

I Norge sliter transorgan­isasjoner med å få på plass et desentrali­sert behandling­stilbud som behandler oss med verdighet og ser de individuel­le behovene våre.

JEG BLIR BÅDE oppgitt og lei meg når samfunnsde­battanter bruker energi og det offentlige ordskiftet til å nedvurdere og marginalis­ere allerede svake grupper i samfunnet.

Like lite som det er opp til rasister å benekte at det er det de er, er det opp til personer med negative holdninger til transperso­ner å avgjøre om de er transfobis­ke eller ikke.

 ?? ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG ??
ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway