Lov kan stoppe salget av Bergen Engines
Flere partier på Stortinget vil bruke den til å stoppe salget. Forsvarsministeren har sagt at den ikke gjelder for motorfabrikken. Dette bør du vite om sikkerhetsloven.
Både Norges spionskip og flere kystvaktbåter har Bergen Engines-motorer i maskinrommet.
Fabrikken på Hordvikneset skal selges til russiskkontrollerte TMH International. Flere partier på Stortinget tar til orde for at salget må stoppes.
Helt sentral i det spørsmålet er sikkerhetsloven.
Sikkerhetsloven ble innført i 2019, og skal sette myndighetene i bedre stand til å sikre nasjonale interesser og grunnleggende nasjonale funksjoner.
Den omfatter i utgangspunktet kun offentlig virksomhet, Forsvaret inkludert.
1. Kan sikkerhetsloven gjelde for et privateid selskap?
Ja. Det kan skje på to måter.
Den ene er hvis et privat selskap blir leverandør til en såkalt sikkerhetsgradert anskaffelse.
Man kan for eksempel se for seg at Forsvaret skal bygge en båt, og er avhengige av et privat selskap for å få bygget den. Da kan Forsvaret vaere nødt til å gi fra seg sikkerhetsgradert informasjon til dette selskapet, for at de i det hele tatt skal forstå hva bestillingen er.
Og skal selskapet bygge båten, eller drive vedlikehold på den, må de få tilgang til områder som i utgangspunktet har begrenset adgang.
Hvis en slik avtale skal kunne inngås, må det offentlige sikre seg at den graderte informasjonen ikke kommer på avveie. Det skjer ved at de inngår en sikkerhetsavtale med det private selskapet.
Når denne avtalen er inngått, er selskapet under sikkerhetsloven.
2. Er det nok med en sikkerhetsavtale?
Ikke for alle. De som får tilgang til informasjon som er gradert som konfidensielt eller strengere, må i tillegg til sikkerhetsavtale ha en leverandørklarering.
Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som gir en sånn klarering, etter at de har vurdert om firmaet er skikket til å ta imot gradert informasjon.
Blant annet vil de se på hvem som eier selskapet, og se det opp mot trusselinformasjon fra PST og E-tjenesten.
En leverandørklarering gir mulighet til å hente inn sikkerhetsklarering for personer som jobber i selskapet, sånn at de kan få tilgang til informasjonen.
3. Hva skjer når en får en slik klarering?
Ved å motta klareringen, forplikter virksomheten seg til å ha systemer som gjør at de kan beskytte informasjonen de får tilgang til.
De forplikter seg også til å melde fra til NSM dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel ved et oppkjøp, noe som kan føre til at klareringen trekkes.
Det er så langt NSM kan gå i slike tilfeller: De kan trekke tilbake en leverandørklarering, men ikke stanse et oppkjøp av en bedrift som har slik klarering.
4. Gjelder dette for Bergen Engines?
Ifølge Forsvarsdepartementet har ikke Bergen Engines verken leverandørklarering eller sikkerhetsavtale med Forsvaret.
5. Hva er den andre måten sikkerhetsloven kan gjelde for et privat selskap?
Det er hvis et departement mener at et firma holder på med noe som er så viktig at det har betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.
Da kan det fattes et vedtak om at selskapet skal inn under loven, noe som pålegger dem et strengt sikkerhetsregime.
Også her må bedriften melde fra til NSM og departementet dersom noe endrer seg, for eksempel på eiersiden. Det er hvert departement sin oppgave å peke ut hvilke bedrifter som skal inn under loven og ikke.
Pr. i dag er det ikke kjent hvilke selskaper som er underlagt loven. Men vi vet at for eksempel Telenor, som leverer kommunikasjonsløsninger til hele landet, i hvert fall har vaert underlagt loven tidligere.
6. Hva skal til for å bli utpekt, og gjelder dette for Bergen Engines?
Listen for at en virksomhet skal ansees for å ha avgjørende betydning for en grunnleggende nasjonal funksjon skal vaere høy.
Ifølge Forsvarsdepartementet har ikke Bergen Engines vaert underlagt sikkerhetsloven etter denne bestemmelsen.
7. Hvis ingen av punktene over gjelder, kan loven likevel brukes til å stanse et salg?
Loven inneholder en sikkerhetsventil i paragraf 2–5.
Hvis det oppstår noe som ikke fanges opp av punktene over, har loven en bestemmelse som sier at Kongen i statsråd kan gjøre det som er nødvendig for å stoppe noe som berører nasjonale sikkerhetsinteresser.
Denne bestemmelsen har aldri vaert brukt, og listen vil ifølge NSM vaere veldig høy for å bruke den, siden de aller fleste situasjoner skal fanges opp av lovens øvrige alternativer.
Kilder: Sikkerhetsloven, NSM sine håndbøker og veiledere, intervju med underdirektør Britt Jasøk hos NSM og Eivind Grimsø Moe hos advokatfirmaet Hjort.