Stryk-tala går oppover – så ille at fylket innfører strakstiltak
Fylkeskommunen vil innføre strakstiltak etter «urovekkande» auke i talet elevar som stryk eller ikkje fullfører.
Eit år med heimeskule og strenge koronarestriksjonar taerer på ungdomen vår.
No ber fylkesrådmannen politikarane om å innføre strakstiltak i vidaregåande skule.
Årsaka er at fleire elevar enn før anten stryk eller ikkje har delteke nok i undervisninga til å ein gong få karakter, skriv fylkesrådmann Rune Haugsdal.
– Pandemisituasjonen har ført til urovekkande auke i denne elevgruppa, og det er viktig å setje inn avbøtande tiltak snarast råd, skriv han i framlegget.
BT har bedt fylkesrådmannen om å få tala som viser kor stor auken er, men har førebels ikkje fått dei.
Set av opp mot 33 millionar
Grunna pandemien har fylkeskommune også brukt langt mindre pengar enn dei rekna med – totalt 47 millionar mindre i opplaeringssektoren i 2020.
Dermed fins det for ein gongs skuld pengar til overs hos ein fylkeskommune som er hardt økonomisk pressa.
Fylkesrådmannen vil at opp mot 33 millionar av desse skal brukast på strakstiltaka.
12,9 av dei ønskjer han skal brukast på tiltak for å få ned talet på stryk-elevar og elevar som ikkje har delteke nok til å få ein karakter.
Opp mot 20 millionar vil han bruke på bøte på effekten pandemien har hatt på elevane, spesielt når det gjeld psykisk helse.
Alle parti stilte seg bak forslaget under fylkesutvalet denne veka.
– Kjempealvorleg
Strakstiltaka kjem som følgje av eit forslag frå Emil Gadolin (Ap), som sit i opplaeringsutvalet.
– Vi har fått beskjed frå både Helse Vest og andre at mange slit med depresjon og med eteforstyrringar. Det er kjempealvorleg. Då må fellesskapet stille opp, seier han.
Han meiner det er viktig at pengane, som er eit overskot grunna mindre forbruk hovudsakleg på grunn av pandemien, raskt blir sett i arbeid.
– Smitteverntiltaka har ramma alle, men nokre meir enn andre. Enkelte har hatt veldig mykje heimeskule, og du kan tenkje deg dei som byrja på vidaregåande skule for første gong og skulle etablere seg og få vener. Eg trur ikkje dette har blitt tida dei ønska seg, seier Gadolin.
Saka skal endeleg behandlast i fylkestinget 9. og 10. mars.
Slik skal pengane brukast
Det vil vere ganske stort spelerom i korleis midlane kan nyttast, men nokre retningsliner er allereie på plass.
Etter å ha snakka med rettleiingstenestene og rektorane på skulane, er desse tiltaka foreslått å setje i verk så raskt som råd: Open skule på ettermiddagar. Open skule i vinterferien. Ulike aktivitetar på skulane.
Webinar om psykisk helse til dei tilsette i skulane. Leksehjelp.
Webinar om psykisk helse til laerebedrifter og opplaeringskontor.
Webinar om psykisk helse som kan nyttast i samband med foreldremøte.
Støttetelefon for elevar og laerlingar som treng nokon å snakke med.
Tett oppfølging av elevar og laerlingar frå rettleiingstenestene og skulane.
Samarbeid med frivillige organisasjonar om ulike aktivitetar og tiltak.
Vi har fått beskjed frå både Helse Vest og andre at mange slit med depresjon og med eteforstyrringar. Det er kjempealvorleg. Emil Gadolin (Ap), opplaeringsutvalget i fylkeskommunen