13. mai 1856 – Et 165-års minne
Slik gikk det til da Draeggens Buekorps ble stiftet.
I Nedre Dreggen, leser man i historien til Draeggens Buekorps, eksisterte det midt på 1850-tallet en gutteforening med navnet «Den frivillige Armé». Sverresborg var deres domene.
Det gikk der varmt for seg når «Arméen» holdt slag. I et av disse var Klaus Hanssen leder for en av avdelingene.
Slaget på Sverresborg
Klaus var allerede som gutt ganske framfus. Hos smedmester Kvam i Slottsgaten hadde han fått laget et stort skjold av jern. Bak dette gikk så avdelingen en sommerdag til angrep mot «fienden» under skrik og skrål.
Kampen ble hard og brutal. Ulykken var selvfølgelig ute og gikk.
Den unge Klaus stumpet i stridens hete mot skjoldet og kløvet nesen. Dette var selvfølgelig en strek i regningen for angriperne, men kampen fortsatte ufortrødent.
Da fetteren Conrad Schram, med tilnavnet «Murbrekkeren», noen minutter senere fikk det ene øyet stukket ut, forsvant imidlertid kamplysten.
I vill uorden gjorde avdelingen retrett. Sverresborg hadde vist seg nok en gang å vaere uinntakelig.
Under overlege Danielssens kyndige hånd ble Klaus sin nese lappet sammen. Verre gikk det med Conrad. Han gikk resten av livet med bare ett øye.
Disse blodige hendelsene gjorde imidlertid til at guttene i Dreggen sluttet innbyrdes fred. De organiserte seg i stedet i Draeggens Buekorps. Mottoet var den gang som nå: «Enighet gjør sterk».
«I gutteårene var det naturligvis leken – den for os gutter den gang ukjente og uvante eksescits og fremforalt bueskytningen som holdt os sammen i Draeggens Buekorps.
Men efterat jeg blev voksen, har jeg ofte tenkt paa, at buekorpset dessuten hadde en betydning for oss som rakk lenger frem. Vi fikk den første oplaerelse i å organisere selvstyret, og der laerte vi betydningen og nødvendigheten av den frivillige disciplin, som er saa uundvaerlig for alt samarbeid – ogsaa i lek.»
Overlege Klaus Hanssen, 22. april 1906.
2. påskedag 1856
Draeggens Buekorps har, som det eneste buekorpset, nedskrevet sin historie fra første dag.
Historieskriveren, Emanuel Mohn, en eldre bror av stifteren Christian Joachim Mohn, kunne pga. sin høye alder (15 år) ikke vaere med i korpset. I stedet sto
han på sidelinjen og dokumenterte alt som skjedde.
Han forteller at guttene i Dreggen vinteren 1855–56 lenge hadde snakket om å organisere seg i et korps for å drive med organisert bueskyting.
24. mars 1856, 2. påskedag, gikk derfor 16 gutter opptil det grønne lysthuset på Sverresborg for å velge sine offiserer.
Klaus Hanssen og August Gran hadde fremhevet seg i miljøet, og var favoritter til ledende verv. August Gran fikk flest stemmer og ble «under Maengdens Jubel og Hurraraab» utnevnt til chef.
Klaus Hanssen ble kaptein. Christian Joachim Mohn fikk vervet med å utarbeide forslag til lover. Disse tre regnes som buekorpsets stiftere og har navnet sitt på «stiftertavlen» i Kroken.
Den første tiden skjøt guttene ved Bradbenken, senere ved Mariakirken.
August Gran hadde tydeligvis liten kustus på guttene, noe som raskt resulterte i krangling og det som verre er. Da han, uten å konferere rådet, utnevnte Danchert Krohn til underoffiser, sprakk det for «Murbrekkeren» Conrad Schram som kom med «fornaermede uttalelser». August Gran svarte med samme mynt, og karakteriserte Conrad som en «gal hund».
Etter hvert roet det hele seg ned, og det ble vedtatt at 3. pinsedag, 13. mai, skulle betraktes som korpsets stiftelsesdag.
Da var det skolefri. Dette skulle markeres med en landtur til Midtun.
Landturen til Midtun 13. mai
Tirsdag 13. mai samlet nesten alle bueskytterne seg kl. 07.00 i Dreggen, fullt utrustet med både våpen og proviant. Veien gikk over Kalfaret til Fløen.
Der stilte de opp og marsjerte til Haukeland hvor frokosten ble fortaert. Så gikk turen videre, først under sang og godt humør, hvert gikk marsjen over til lusatrav. Sandbrekken var hard å forsere.
«Overvaeldet af Traethed» nådde de langt om lenge Midtun. Der slo de leir og bueskytingen kunne starte.
Da nesten ingen traff, ga de raskt opp og spiste middag, om enn klokken bare var 11.00.
Da måltidet var over forsøkte noen av de største guttene å fange småfisk i elven, uten resultat. Etter nok et forsøk på bueskyting, like mislykket som første gang, bega de seg på hjemvei.
Med håp om en deilig rømmekolle la de turen rundt Nesttun og Hop. På Tveiterås spiste guttene resten av nisten.
Så gikk turen til restaurasjonen ved Natlandsbakken (Birkelundsbakken). Der gikk de inn og drakk hver sitt glass bayersk øl. Dette resulterte at stemningen var ganske god da de nådde Natlandstoppen.
Siden ble den mer laber, og da de nådde byen klokken 19.00 var de trette og gode. «Skjønt de dog maate tilstaa, de havde moret sig fortreffelig» skrev Emanuel Mohn i referatet.
Slik sluttet Draeggens Buekorps' første stiftelsesdag. I morgen, torsdag 13. mai, er det 165 år siden. Mye har forandret seg siden den tid – men Draeggeguttene marsjerer fortsatt.